De såre drømmene - og Kari Bremnes' Fiola

En av de såreste tekstene jeg vet om, er Fiola av Kari Bremnes. Den dukket opp igjen i hodet mitt i dag fordi jeg i en diskusjon, nærmest på autopilot, trakk fram et sitat fra moren min.

Brått slo det meg hvor heldig jeg er som har ei mor å sitere, og hvor viktig erfaringer vi har med oss fra tidligere i livet, er.

Erfaringene våre framstår noen ganger som ressurser, og andre ganger som nesten uoverkommelige hindringer. Uansett har våre personlige historier stor påvirkning hvordan vi møter nye situasjoner og mennesker.

Dette vet vi, egentlig. Samtidig er det viktig å huske at denne innsikten ikke bare gjelder oss selv, men også de menneskene vi møter hver dag. På jobb, hjemme, i omgangskretsen og på butikken. Vi kjenner ikke hele ryggsekken og hva de kjemper med.

Everyone you meet, is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always.

Sitatet over er viktig. Hvorfor? Det kan hende at du nettopp møtte Fiola:

Fiola har et rom ho aldri har greid å møblere Fiola har en hund ho aldri har greid å dressere Fiola bor i gata her Fiola kjøpe alltid sine klær for små

Fiola har et håp ho aldri har greid å justere Fiola har en venn ho aldri har greid å distrahere Fiola har et sjal ho aldri har greid å drapere Fiola har en gammel bil Fiola kjøre nesten dit du vil med den

Fiola veit en vei ho aldri kan nøytralisere Fiola har en sang ho aldri har greid å presentere Fiola har ei mor ho aldri har greid å referere Fiola har et tangotrinn Fiola trør aleina når d'e kinn mot kinn Fiola har en drøm ho aldri har greid å spolere Fiola har et savn ho aldri har greid å plassere Fiola har et liv ho aldri har greid å lakkere Fiola leite ofte i et blad Fiola håpe bladet kunne ha et tips

Fiola har et skrik ho aldri har greid å levere