Uten tydelige rammer er det nesten umulig å vite når vi har gjort en god jobb, og om oppgaven er fullført etter intensjonen.

Hvitløken i kjøkkenhagen har allerede begynt å slå krøll på seg, og i dag er det tid for å plukke saftige røde moreller rett fra treet. De blir mange i år

Medvirkningsretten handler om retten til å bli hørt, men innebærer ingen rett til å ta over styringen eller motarbeide beslutninger som er tatt.

Når rammene er i endring, får de fram ulike sider hos oss. Ikke alt vi gjør, framstår like sympatisk.

Hender det at vi drar offerkortet noen ganger også fordi vi vet at det virker?

Den økende polariseringen i samfunnet skremmer meg, ikke minst fordi problemene vi står i, er komplekse og krever alt annet enn enkle forklaringer og svar.

Hvor langt skal i strekke oss for kunde hvis det innebærer slitasje på teamet over tid? Er det innafor å ta faglige snarveier for å komme i mål innen fristen?

Det er noe grunnleggende menneskelig i å være misfornøyd med tingenes tilstand uten å ta tak.

Mitt første møte med LEAN som tenkesett og metodikk kom med et fyrverkeri av en foredragsholder med høy energi, dyp kompetanse og bred Toten-dialekt. Setningen jeg husker aller best, er denne: "LEAN handler om å redusere den tida vi bruker på å hente, lete og vente." Noen år senere kostet vi på oss et internt kurs over 4 dager, med tittelen "LEAN for tjenesteytende næringer", og fikk tilgang på en rekke nye verktøy for å sikre bedre flyt i arbeidet. Samtidig var kursholderen

Når snakket jeg sist med hat i munnen? Når kjente jeg på skadefryd sist? Og er det slik at jeg unner noen mer enn andre å lykkes med det de holder på med?