Alle har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, også ledere!

Har du kjent på den følelsen det å komme inn på et pauserom og oppdage at stemningen skifter i det de andre oppdager deg? For få minutter siden kunne du høre praten og latteren gjennom døra, men nå er det helt helt rolig. Noen smiler forsiktig, mens andre stikker nesen ned i mobilen eller løfter opp kaffekoppen og reiser seg for å gå.

Da kan det hende at du har en lederrolle der du jobber, og at historien alle lo av før du kom inn døra, handlet om deg. Du trenger ikke ha gjort noe galt, Det er nok at du er en av ledelsen, og siden du er en av dem, kan du ikke være en av oss. Vi som faktisk jobber, mens dere bare flyr på møter og bestemmer, uten tilstrekkelig innsikt i hvordan ting egentlig henger sammen.

Dette narrativet lever fortsatt godt på mange arbeidsplasser, og jo flere ledd det er mellom topp og bunn i en organisasjon, jo mer næring får fortellingene som skaper og opprettholder avstand. Slik blir du fort for mye, for lite, for utålmodig, for vinglete, for direkte, for opptatt av detaljer eller for svevende. Og det er ditt ansvar som leder å gjøre noe med det.

Alle har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Fra nyttår 2026 kom det nye presiseringer i arbeidsmiljøloven som beskriver hva som kjennetegner et full forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Automatisk rettes pekefingre mot det som er av ledere der ute, med krav om å få disse tingene på stell. Lederne har et helt spesielt ansvar for å skape trygge og forutsigbare rammer der den enkelte har gode utviklingsmuligheter, ingen har for mye å gjøre, og de emosjonelle belastningene de kjenner på i jobben sin, er betydelig redusert. Dessuten skal alle ha tilgang på hjelp og støtte når de trenger det.

Kjempefint! Det er bare det at de gangene jeg som leder har tenkt at det var mitt ansvar å levere på alle disse kravene alene, har jeg mistet meg selv på veien. Jeg har lagt egne utviklingsplaner på hylla, jobbet 10-14 timer i døgnet og kjent på emosjonelle belastninger jeg ikke har fått hjelp til å håndtere. Selv om jeg hadde fine kolleger og vi hadde et godt miljø på jobb, forstår jeg nå at jeg ikke hadde et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Jeg holdt noen år, gjorde en god jobb mens jeg var der, men energilekkasjene var større enn påfyllet jeg hadde tilgang på.

De fire balanserende grunnpillarene i arbeidslivet

For at samtlige på en arbeidsplass skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er balanse et viktig begep. De fire balanserende ordene i denne sammenhengen er styringsrett, styringsplikt medvirkingsrett og medvirkningsplikt.

1. Styringsretten

Som leder har du rett til å lede, styre, organisere, fordele oppgaver og planlegge virksomheten du er leder for, innenfor rammene som lover, avtaler og retningslinjer gir. Det betyr også at du har rett til å sette i gang tiltak til beste for arbeidsmiljøet, tiltak for å sikre en god arbeids- og informasjonsflyt, og tiltak som sikrer inkludering i praksis.

2. Styringsplikten

Du har også en plikt til å utøve ledelse når du er leder. I praksis betyr dette en plikt til å sørge for at alle du er leder for, opplever det trygt å gå på jobb, både fysisk og mentalt. Du må ta beslutninger, organisere arbeidet og følge opp saker som kommer på underveis, og si nei til gode forslag som dere ikke har kapasitet til å prioritere akkurat nå.

Dette kommer i tillegg til forventningene fra dine ledere/eiere om at du skal levere rett kvalitet til rett tid og holde hjulene i gang.

3. Medvirkningsretten

Midt oppe i alt dette har de du leder, en rett til å bli hørt, komme med innspill og forslag, og bli lyttet til. Synes de at tiltakene du kommer opp med, ikke holder mål, er de i sin fulle rett til å si det høyt, men da bør de også komme med alternative løsningsforslag. Valget om du vil gjennomføre tiltakene eller ikke, er fortsatt ditt, og handler om din helhetsvurdering.

Medvirkningsretten handler om retten til å bli hørt, men innebærer ingen rett til å ta over styringen eller motarbeide beslutninger som er tatt. Det siste vil i så fall være et brudd på medvirkningsplikten.

4. Medvirkningsplikten

Vi har alle, uansett stilling og funksjon på arbeidsplassen vi er en del av, en plikt til å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Denne plikten rommer alt fra å oppføre oss, delta i arbeidsmiljøtiltak og tilby hjelp og støtte til kolleger som sliter, til å komme med konstruktive forslag til konkrete forbedringer.

Og noen ganger skal vi bruke denne medvirkningsplikten til å se nærmeste leder, verdsette det han eller hun gjør, takke for støtten vi fikk da vi trengte den som mest, eller spørre om det er noe vi kan avlaste med. For alle har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også leder. Denne omtanken kan være det som redder dagen.