Hva er problemet? Psykososialt eller organisatorisk arbeidsmiljø?

"Alle skal ha en reell mulighet til å lykkes i jobben sin" Dette mantraet har jeg hørt mange ganger fra min gode samarbeidspartner, medkursholder og arbeidsrettsadvokat Kari Bergeius Andersen. Men hva betyr det egentlig?

Jeg er tydeligvis ikke den eneste som lurer på dette, for fra nyttår kan Kari fortelle at det blir en endring i arbeidsmiljøloven som har til hensikt å presisere kravene til et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, og hva det innebærer. Her kommer et direkte sitat fra stortingsproposisjonen som lovendringen er fundert på:

«Den tilsiktede virkningen av endringsforslagene er å synliggjøre psykososialt arbeidsmiljø som tema, og, i samspill med andre virkemidler, bidra til at virksomhetene i stort prioriterer psykososiale problemstillinger høyere…».

Jeg er fortsatt ikke fornøyd. I min verden foreligger det et viktig skille mellom organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, som heller ikke med denne endringen kommer tydelig fram:

Organisatorisk arbeidsmiljø:

Organisatorisk arbeidsmiljø er en fellesbetegnelse på alt som handler om hvordan arbeidshverdagen er organisert, og hvordan dette påvirker evnen vår til å gjøre en god jobb, noe som igjen er fordelt på en hel rekke elementer:

• Visjon og misjon. Hvorfor er vi her? Hva er formålet, og gir det mening?

• Lover, regler og avtaler vi skal følge

• Systemer, strukturer og utstyr vi trenger

• Informasjonsflyt og rutiner

• Rammer/forutsigbarhet

• Roller/rolleklarhet og handlingsrom

• Opplæring/kompetanseheving

• Tilbakemeldingskultur, og ryggdekning når vi står i stormen

• Personlig og faglig utvikling

Er virksomheten rigget slik at vi skal ha en reell mulighet til å få til den jobben vi er satt til å gjøre? Det er ikke lenge siden jeg snakket med ei som tilsynelatende hadde fått drømmejobben, men som raskt erfarte at det organisatoriske arbeidsmiljøet ikke nødvendigivis var tilrettelagt slik at hun hadde mulighet til å gjøre en så god jobb som hun ønsket. Hun var i ferd med å kaste inn håndkleet, samtidig som følelsen av ikke å strekke til, banket kraftig på døra.

Jeg er ikke sikker på at det var hun som ikke strakk til, Kanskje så hun plutselig det organisatoriske arbeidsmiljøet i et grelt og ubarmhjertig lys som avslørte det som var av feil og mangler.

Psykososialt arbeidsmiljø

Der det organisatoriske arbeidsmiljøet handler om struktur og systemer, handler det psykososiale miljøet om folk, og hvordan vi samhandler med hverandre. Problemet er bare at når mennesker kræsjer på jobb, kan årsaken like gjerne ligge i det organisatoriske arbeidsmiljøet som i det psykososiale. Konflikten som oppstår, kan bunne i manglende rolleklarhet eller knapphet på ressurser, det trenger ikke handle om dårlig kjemi.

Dessuten er det en lederoppgave å stake ut retningen, få med seg folk, se hver enkelt og behandle alle så rettferdig det går an. Ikke alle ledere er bevisst dette ansvaret. eller evner å levere på det.

Friksjonene som oppstår underveis, kan noen ganger beskrives med et ordtak mor har lært meg:

Når krybben er tom, bites hestene.

Må det en lovendring til?

Eller er det slik at lovgiverne nå skyter spurv med kanoner? Svarene på dette spørsmålet spriker, og mange arbeidsgivere stiller spørsmål om det er lurt å skjerpe inn disse kravene? Vil de resultere i en uønsket maktforskyvning mellom partene i arbeidslivet?

Jeg velger å lene meg på den positive intensjonen lovgiverne viser til, at det er for å øke bevisstheten rundt hva det psykososiale arbeidsmiljøet gjør med oss, og evnen vår til å stå i jobb over tid.

Mitt stalltips: Begynn med det organisatoriske arbeidsmiljøet. Har dere rigget virksomheten på en slik måte at det er lett å gjøre en god jobb? Hva er lavthengende frukt i din virksomhet? Mer utstyr å dele på? Bedre og mer effektive digitale løsninger? En god informasjonsflyt som fungerer bra både horisontalt og vertikalt? Jeg tror du vet svaret på hvor det er lurt å begynne.