Er du en muliggjører?

Jeg var ung, og hadde nettopp takket ja til en nyopprettet stilling innen HR, noe som innebar å bytte ut fuktig vestlandsklima med tørr fjelluft for hele den lille familien vår. Ganske snart på nytt sted oppdaget jeg at flere personalsaker hadde ligget brakk ei stund i påvente av at noen skulle fylle den nye stillingen og ta tak.

Rusens forbannelse

Blant sakene jeg fikk bryne meg på, var tre ulike kolleger med hver sin sterke historie. Det de hadde til felles, var at de de gradvis hadde latt alkoholen ta over styringen på livene sine. Siden jeg var blank på området, tok jeg kontakt med dyktige fagfolk i AKAN for å lære, og få hjelp til hvordan vi kunne sette inn tiltak på overtid for de tre, og samtidig jobbe strukturert med forebygging i hele organisasjonen.

To år seinere hadde én takket nei til hjelpen vi tilbød, og sluttet, én hadde flyttet til nærmeste by for en ny start, og den siste hadde takket ja til AKAN-kontrakt og holdt seg lojalt til sin del av avtalen. I praksis betydde det at han stilte edru på jobb hver eneste dag i de to årene kontrakten varte, og utviklet seg til en stabil og betrodd medarbeider underveis.

Vi hadde fast samtaletid hver torsdag disse to årene, og det var både fascinerende og lærerikt å se hvordan han skritt for skritt flyttet seg fra offer for omstendighetene til en tydelig og empatisk voksenperson med ansvar for eget liv.

Muliggjørerne

En torsdag spurte han meg om jeg ville være med på et AA (Anonyme alkoholikere) møte. Han hadde gått på de lokale møtene ei god stund, og hadde avklart med de andre i gruppa at han kunne invitere meg med. Det var viktig for han at jeg skulle se hvordan de jobbet, og hva slags hjelp han hadde fått av dette nettverket av likepersoner.

Jeg traff både kjente og ukjente den kvelden, og de tok i mot meg med varme og tydelighet. Han jeg husker best, så på meg og sa:

"Det er dere som er muliggjørerne."

"Dere er venner, familie og kolleger som ser gjennom fingrene, dekker over og bekymrer dere uten å si fra eller sette hardt mot hardt.

Ektefellen som går ut og flytter den feilparkerte bilen når vi har kommet hjem. Kollegaen som kjenner det lukter, men ikke sier fra. Vennen som henter deg om morgenen fordi du ikke er kjørbar. Dere gjør det mulig for oss å fortsette å drikke, og hjelper oss å få det til."

Han var ikke ferdig med det han ville si meg, så han fortsatte:

"Vi slutter ikke å drikke før vi når vår egen personlige bunn. For noen er det når jobben ryker, for andre er det når kona går."

Jeg takket for tilliten som lå bak invitasjonen og forlot møtet med hodet fullt av tanker:

"Er jeg en muliggjører? Tør jeg å sette grenser i kjærlighet, eller finner jeg forklaringsmodeller som forsvarer at jeg ikke tar tak i problemene?"

I sommer så jeg Peer Gynt på Gålå for første gang. Der møtte jeg en figur fra skolepensum jeg helt hadde glemt, nemlig Bøygen: "Gå utenom, sa Bøygen." Det var først i slutten av siste akt at Peer evnet å stenge Bøygen ute, brøyte seg tvers gjennom det vanskelige og komme seg over på andre siden.

Er du en muliggjører?