Det verste er ikke at hun er slem, men at hun er snill også...

Denne kommentaren falt for lenge siden. Jeg lyttet og tenkte: "Hva er det egentlig du prøver å si nå?" Det kom fram at vedkommende snakket om en person som vekslet mellom å være varm og omsorgsfull i et øyeblikk, for så å komme med uventede stikk eller bakholdsangrep i neste. Etterhver kom de vel heller ikke så uventet, disse brå vendingene. De som befant seg  i nedslagsfeltet til denne personen, av biologiske eller andre grunner, lærte seg en slags beredskap, de fant sin måte å forberede seg på det som kunne komme. Gradvis tok jeg inn over meg hva denne ene setningen handlet om. Hvordan går det an å være i det gode, når du samtidig ikke har tillit til at det kommer til å vare? Hvordan ta imot omsorg fra en person som plutselig napper den tilbake fordi du ikke lenger oppleves verdig den samme omsorgen? Hvordan ta vare på deg selv og dine egne spilleregler når den andre stadig endrer reglene i det spillet dere begge er en del av? Og ikke minst, hvordan sette dine egne grenser og holde på dem. når du etter en lengre, god periode lurer på om du har drømt behovet for å sette disse grensene, og om det kanskje er du som er litt rar? "Det verste er ikke at hun er slem, men at hun er snill også. " Jeg vet ikke om det finnes mennesker som bare er slemme, de er ihvertfall i mindretall. De fleste av oss gjør så godt vi kan, men de færreste er snille hele tiden. Det er når balansen tipper i feil retning, at én persons svingende atferd kan oppleves helsefarlig for en annen. Vi vil alltid ha behov for både kart og spilleregler. På samme måte som i trafikken,  fungerer de som trygge rammer for kommunikasjon mellom mennesker. Det er opplest og vedtatt at grønt betyr JA, rødt NEI, og gult VENT LITT JEG MÅ TENKE MEG OM.. I mitt personlige verdigrunnlag finner jeg denne regelen: Uansett hvor snill, raus eller gavmild en annen person er i enkelte sammenhenger, innebærer det ingen fullmakt  til å bryte spillereglene for allminnelig folkeskikk i neste runde. Da er det helt ok å si "nei takk", "stopp" eller "dette kan jeg ikke være med på".  Det er ditt ansvar å håndheve reglene i ditt liv,  å være den du selv ønsker å være. I det øyeblikket du aksepterer andre spilleregler for hva som er rett og galt enn de du selv tror på, er maktubalansen et faktum. Eller for å si det på en annen måte: Å være snill, gir ingen rett til å være slem. Ikke for noen.