En nybakt mormors skråblikk

La det være sagt, jeg koser meg i mormorrollen. Jeg gleder meg over det første skjeve smilet og de små forandringene mellom hver gang jeg har mulighet til å bruke tid sammen med dette underverket av et barnebarn. Selv bleieskift er oppgradert til ekstra hyggeaktivitet. Samtidig ser jeg med undring på all den ytre påvirkningen som følger med når en ny verdensborger melder sin ankomst.  Det flommer over av "må ha" produkter, gjerne i kombinasjon med tilnærmet skremselspropaganda om hva som kan skje hvis barnet ditt ikke har tilgang på riktig utstyr og riktig stimuli til enhver tid. Midt oppi denne vrimmelen av tilbud, råd og påstander står nybakte foreldre og vil alt det beste for barnet sitt. Her er det lett å "gå vill i byen", og begynne å tvile på sine egne forutsetninger i foreldrerollen. Jeg får lyst til å snu alt på hodet. Hvor mange barn blir født i verden hver dag? I overkant av 300 000 hvis min lille Google aktivitet har funnet riktige kilder. Hvis vi ser vekk fra de som vokser opp (eller ikke) under ekstreme forhold, står vi likevel igjen med en stor andel barn som ikke har tilgang til samme valgmuligheter og materielle ressurser som en gjennomsnittlig norsk småbarnsfamilie, og som likevel klarer seg godt. Hvorfor det? Fordi kjerneverdiene i en god oppvekst i liten grad er avhengig av rett utstyr og økonomisk handlekraft. I mitt hode kan gode oppvekstvilkår beskrives slik:

• Å føle seg ønsket

• Å ha flere voksne som bryr seg (foreldre, tanter, onkler, besteforeldre, naboen osv..)

• Trygge rammer/grenser

• Å ha rom for å utvikle seg, fysisk og mentalt

• Å bli sett og respektert som menneske

Her kunne jeg laget ei lang liste over hva som IKKE er nødvendig for å oppfylle disse vilkårene. Men når mulighetene er der, er jeg det første til å innrømme at det er moro å bidra med småting til den vesle  som enten er morsomme, sunne, fornuftige, rare eller rett og slett bare fine. Min påstand er likevel at det verken gjør meg til en bedre eller dårligere mormor. Bleieskiftene derimot gjør en forskjell, og kosestundene på armen....