Det er ikke deg jeg avviser, men tidspunktet
- Hedvig Rognerud
- 21. jan. 2012
- 2 min lesing
Dette sa en kollega til meg for mange år siden med den ene håndflaten åpen mot meg som et stoppsignal. Det skjedde ikke bare en gang men flere, for måten hans å avvise meg på gjorde meg trygg på at de gangene han slapp meg inn, hadde han tid og lyst til å høre på meg. Kontakt med andre mennesker er risikosport. Finn Skårderud beskrev det slik i boka Uro: "Hva er et strikkhopp mot den elskedes telefon som aldri ringer?" Angsten for å bli avvist kan opptre som et hinder i mange sammenhenger i livet. En ung mann jeg kjenner, opplevde å gjøre det så godt på første gangs intervju på en spennende jobb at han ble kalt inn til andre runde. Senere hørte jeg at han hadde takket nei til intervju nummer to. På spørsmål om hvorfor, svarte han: "Jeg kom sikkert ikke til å få jobben likevel." Han valgte å beholde kontrollen ved å forskuttere avvisningen han var redd for ville komme. Mennesker i sorg kan noen ganger opptre avvisende når naboer, kolleger eller andre tar kontakt for å vise omsorg. Det handler om noe av det samme, og en gang fikk jeg følgende forklaring på dette: "Jeg har mer enn nok med å holde meg oppreist og klare å gå på jobb, og hvis noen da spør om hvordan jeg har det, risikerer hele forsvarsverket mitt å ramle sammen, og det orker jeg ikke nå." Det var altså ikke kollegaen eller naboen hun avviste, men tidspunktet. Det bringer meg til L. Michael Hall og Bobby G. Bodenhamer. Disse to har sammen skrevet boka Figuring out people, som jeg koser meg med for tida. De minner om at mennesker ikke er substantiver, men prosesser. I praksis betyr det for eksempel at mennesker ikke ER vanskelige, men at de kan gjøre underlige ting når de HAR det vanskelig, ut fra sine erfaringer og sin modell av verden. Eller som en kursholder sa for ei stund siden: "Det finnes ikke unormale reaksjoner, det finnes bare normale reaksjoner på unormale situasjoner." Hvis vi evner å møte andre mennesker med denne forståelsen, kan vi også være gode støttespillere i prosessen ut av det som er vanskelig.
Comments