Forblåste tanker en lørdag morgen

Lørdag morgen, lang frokost og panoramautsikt til en rekke langstrakte furutrær som markerer skillet mellom hjemme og resten av verden. Det er en slik hustrig morgen det er godt å starte dagen innendørs med fyr på ovnen, varm te og gode samtaler. Vinden tar godt tak i furutoppene, og trærne svaier fra side til side. Lengst til høyre klamrer ei skjære seg fast helt øverst i en tretopp. En kort stund blir den med på reisa, før den kapitulerer og finner ly på ei lavere grein. Jeg forstår skjæra. Det er noe med de utsatte posisjonene, de som gir både utsyn og innsyn. Utsyn i form av overblikk og en uendelig mengde inntrykk og muligheter, på grensen til overveldende i perioder. Innsyn i den forstand at hun sitter utsatt til der på toppen hvis det skulle komme en jeger forbi. Kanskje bra at det blåser litt likevel, for da blir det vanskeligere å sikte. Uansett, jo mer synlig du er, jo mer tilbøyelig er folk til å mene noe om jobben du gjør. Bare spør politikerne. Denne uka har jeg gått gjennom en profiltest som ledd i egen kompetanseheving. Rapporten er nyttig lesning, ikke som en fasit på hvem jeg er og hva jeg står for, men som en indikasjon på hva jeg bør være oppmerksom på ved egen atferd og hvordan den kan virke inn på andre mennesker i den lederjobben jeg har. Videre øker bevisstheten på de sidene som kunne vært bedre og hvor det er viktig å jobbe med egen utvikling. De aller fleste av oss er nemlig fantastiske og håpløse, og ikke alle vi møter, møter oss slik som John Legend,  med innstillingen: all your perfect imperfections. En fredag ettermiddag etter ei lang arbeidsuke er det lett å fokusere på det som kunne vært bedre, ureflekterte handlinger og alt man ikke rakk. Da er det viktig å hente fram ordene jeg lærte av Mia Törnblom tidligere i høst: Never make decisions when HALT (hungry, angry, lonely or tired). Så godt det er når lørdags morgen kommer, tekoppen varmer håndflatene på begge sider, og skjæra kommer flyvende med den skrivegleden jeg trodde var borte. Like grunnleggende er det å  vite at dette furutreet representerer en hel levende organisme, der toppen er utkikksposten, en funksjon som på ingen måte er isolert fra resten av fellesskapet.