Helsearkiv, to be or not to be?

Det koker i regionen der jeg bor. Etter mange års intensiv og strategisk innsats fra politikere og fagfolk og folk flest, landet i 2009 den politiske beslutningen om å etablere det statlige helsearkivet på Tynset, med oppstart byggeprosess i 2014.  I kjølvannet av denne beslutningen startet planlegging av regional arkivarutdanning, og mange andre aktiviteter som det nå så ut til å være et marked for. Når den nye regjeringen vår nå stryker både helsearkiv og arkivarutdanning fra statsbudsjettforslaget for 2014, er det ingen overraskelse at sinn kommer i kok, og at de første reaksjonene fra sentrale personer er mer emosjonelt enn strategisk forankret. For dette handler ikke bare om at en ny, relativt stor arbeidsplass til Tynsetbyen henger i en tynn tråd, dette handler om et engasjement for utvikling og vekst i hele Fjellregionen. Dette handler om:

• Oppdrag for entreprenører og underleverandører

• Økt nasjonal og internasjonal interesse for Fjellregionen

• Økt reiselivsaktivitet

• Økt aktivitet i boligmarkedet

• Flere utdanningsmuligheter

• Målrettet utdanningsvalg med konkrete arbeidsmuligheter

• Økt tilflytting, arbeid til to i samme familie

• Flere, og varierte arbeidsmuligheter

• Økt rotasjon av arbeidskraft, og rekruttering til eksisterende bedrifter og offentlig sektor

• Potensial for kreativitet og entreprenørskap i kjølvannet av den ene, store etableringen

• Optimisme, vekst og utvikling

Alt dette er verdt å slåss for, og det på en måte som viser de kvalitetene Fjellregionen står for, både de menneskelige, de strukturelle og de naturgitte, og som viser hvorfor beslutningen om å legge helsearkivet til Tynset var, og fortsatt vil være, helt riktig. På tide å legge emosjonene til side og legge en tydelig, velfundert strategi med et utvetydig mål å få helsearkivet tilbake på statsbudsjettet, en strategi som alle i Fjellregionen kan stille seg bak. Ingenting er avgjort, det er von i hengende snøre.