Helsefarlige relasjoner

Det verste er ikke at han er slem, men at han er snill også.

Kommentaren falt for lenge siden. Jeg lyttet og tenkte: 

Hva er det egentlig du prøver å si nå?

Det kom fram at vedkommende snakket om en person som vekslet mellom å være varm og inkluderende i ett øyeblikk, for så å komme med uventede stikk eller direkte angrep i neste.

Etter hvert kommer de vel heller ikke så uventet, disse brå vendingene. De som over tid befinner seg i nedslagsfeltet til en person med skiftende «personlighet», enten det er av yrkesmessige, familiære eller andre grunner, lærer seg å være på vakt. De finner sin måte å forberede seg på det som kan komme.

I konstant beredskap

Gradvis tok jeg inn over meg hva denne setningen jeg hørte, handlet om:

• Hvordan går det an å være i det gode, når du samtidig ikke har tillit til at det kommer til å vare?

• Kan du ta imot støtte og omsorg fra en person som plutselig napper den tilbake fordi du ikke lenger oppleves verdig å være en del av denne fortroligheten?

• Hvordan ta vare på deg selv og dine egne spilleregler når den andre stadig endrer reglene i det spillet dere begge er en del av?

• Og ikke minst, hvordan sette dine egne grenser og holde på dem, når du etter en lengre, god periode lurer på om du har drømt behovet for å sette disse grensene, og om det kanskje er du som er litt rar?

Trafikklysprinsippet

Jeg vet ikke om det finnes mennesker som bare er slemme, de er i hvert fall i mindretall.  De fleste av oss gjør så godt vi kan, men de færreste av oss er snille hele tiden.

Dette er helt normalt. Det er først når balansen glipper og uforutsigbarheten får dominere, at én persons svingende atferd kan oppleves helsefarlig for andre.

Vi vil alltid ha behov for både kart og spilleregler. På samme måte som i trafikken, fungerer disse som trygge rammer for kommunikasjon mellom mennesker. I sunne relasjoner vil det finnes spilleregler vi har utviklet i fellesskap og som blir respektert av begge parter, som for eksempel trafikklysprinsippet.   

Da er vi enige om at grønt betyr JA, rødt NEI, og gult: VENT LITT, NÅ MÅ JEG FÅ TENKE MEG OM.

Vi vet også at hvis vi likevel velger å kjøre på rødt lys, betyr det trøbbel for relasjonen vår, og at det gule signalet krever litt ekstra tålmodighet hos begge parter.

Kunsten å sette sine egne grenser

I mitt personlige verdigrunnlag finner jeg denne regelen:

Uansett hvor snill, raus eller gavmild en annen person er i enkelte sammenhenger, vil det aldri kunne innebære en fullmakt til å bryte trafikklysprinsippene for alminnelig folkeskikk i neste runde.

I slike tilfeller er det helt ok å si «nei takk», «stopp» eller «dette kan jeg ikke være med på».  

Samtidig vet jeg at det er mitt ansvar å håndheve reglene i mitt liv, å være den jeg selv ønsker å være.  I det øyeblikket jeg aksepterer andre spilleregler for hva som er rett og galt enn de jeg selv tror på, er maktubalansen et faktum. 

Snakk med noen du stoler på.

Kjenner du på denne ubalansen, kan det fort være at du føler deg alene. Kanskje gjør situasjonen at du har begynt å tvile på din egen dømmekraft også: "Er det jeg som er en drama queen her?" Sannsynligvis ikke, selv ikke når den andre forteller deg at det er slik det henger sammen.

Det beste rådet jeg kan gi, er å snakke med noen du stoler på og som kan hjelpe deg å navigere i (og ut av) det minelagte landskapet du befinner deg i.

En ting er jeg helt sikker på:

At en person også er snill, medfører ingen rett til å være slem. Aldri, ikke for noen.