Hersketeknikker da og nå

Sist høst sa jeg ja til et oppdrag som jeg skulle angre på flere ganger underveis, nemlig å lage tre undervisningsfilmer der én av dem skulle handle om hersketeknikker. For det første var det lenge siden jeg hadde dypdykket i dette temaet, og for det andre hadde jeg aldri laget undervisningsfilmer før. Det siste var verst, men heldigvis fikk jeg hjelp av gode venner underveis, og jeg holdt fristen.

Det faglige dypdykket derimot, vokste på seg og ble stadig mer interessant, så da jeg hadde levert fra meg de tre filmene, satt både oppdragsgiver og jeg igjen med ny og nyttig innsikt.

Hersketeknikkenes mor

Professor og sosialpsykolog Berit Ås (1928-2024) lanserte sine teori om hersketeknikker i 1981 i boka Kvinner i alle land - håndbok i frigjøring, der hun definerte 5 hersketeknikker brukt av menn mot kvinner. De samme fem hersketeknikkene ble publisert på nett av Kilden kjønnsforskning i 2004. Sitat Berit Ås:

Hvis du ikke er forut for din tid, kommer den aldri.

Hun døde i 2024, og mye har skjedd siden Berit Ås ga ut bok i 1981. Balansen mellom kjønnene har blitt bedre, selv om det fortsatt er en veg å gå. Én konsekvens av dette er at bruken av hersketeknikker ikke nødvendigvis har gått ned, men at utøvelsen i større grad er kjønnsuavhengig. Teknikkene benyttes av begge kjønn, og både menn og kvinner utsettes for dem.

1. Usynliggjøring

Dette virkemidlet er en av de første vi utsettes eller utsetter andre for, og det begynner allerede i tidlig skolealder, også kjent som mobbing, utestenging eller ghosting. Det fortsetter inn i arbeidslivet, der både uttalelser, forslag, spørsmål og invitasjoner møtes med rungende taushet hvis de kommer fra "feil" person. Formålet med usynligjøring er å etablere en tilstand av utenforskap som til slutt oppleves så sterkt at du enten blir syk eller begynner å se deg om etter en annen jobb.

Usynliggjøringen trenger ikke å være personlig rettet mot akkurat deg, men handler om alt fra posisjonering, roller og utrygghet, til behovet for å eleminere en potensiell konkurrent.

2. Latterliggjøring

De fleste av oss har i blant hatt det morsomt på andres bekostning, og ofte på grunn av holdninger eller prioriteringer vi ikke forstår. Kanskje henger det noen ganger på misunnelse og egen usikkerhet også, når andre gjør ting vi selv lenge har hatt lyst til, men ikke funnet motet til å gjennomføre.

I jobbsammenheng blir jeg stadig fascinert av hvordan miljøer med ulike faglige fundament og tilnærminger, bruker energi på å gjøre narr av hverandre og markere et enda bredere skille mellom "oss" og "dem". Skolemedisin og alternative behandlingsformer er et typisk eksempel på dette, og der jeg personlig hadde ønsket meg en mer åpen dialog og nysgjerrig tilnærming på hva man har å lære av hverandre.

Hangen til latterliggjøring og gjenfortelling av de "dårlige" historiene om en konkurrent, er en utfordring på mange steder og i mange bransjer. Å gjøre narr av andre gjør oss ikke bedre, verken som mennesker eller fagpersoner, og det peker like mye tilbake på oss selv som på den vi gjør narr av. Dessuten kan dette fraværet av positiv nysgjerrighet gjøre at det er vi som står igjen på feil perrong den dagen toget går.

3. Tilbakeholdelse av informasjon

Denne hersketeknikken vurderer jeg som ekstra skummel, fordi den ikke er så åpenbar eller synlig som de to første. Informasjon er ikke en absolutt og målbar størrelse, og små mangler i informasjonsflyten kan gjøre stor forskjell. Nyanser i språk, runde formuleringer og informasjon med liten skrift kan være bevisste grep, der formålet er å få deg til å snuble i egne ben rett før målgang. Kanskje trenger noen en syndebukk, eller de vil ha bidraget ditt uten selv å måtte gi fra seg noe av makten.

Tilbakeholdelse av informasjon er en kjent taktikk knyttet til kjøp og salg, eller når du ønsker å få noen med på ei reise de ikke ville valgt hvis alt av informasjon lå på bordet.

I min første lederjobb var det ingen som fortalte meg i løpet av intervjuprosessen at jeg ville få hovedansvaret for en betydelig nedbemannings- og omstillingsprosess som berørte 60-90 personer. Det fikk jeg vite først etter at jeg hadde flyttet 30 mil og startet i jobben.

4. Fordømmelse uansett hva du gjør.

De fortalte meg at jeg tok for stor plass, så jeg sluttet å komme med forslag på møtene. Da fikk jeg høre at jeg var passiv og virket uengasjert.

Noen ganger er det ikke meningen at vi skal få til det vi holder på med. Det vil si: Noen ønsker at vi ikke skal lykkes. De leter for å finne feil, og for å samle ammunisjon som kan holde oss tilbake. Dette igjen kan handle om flere ting, som sjalusi, egne ambisjoner, angst for å bli forbigått eller et stort behov for kontroll over omgivelsene.

Uansett årsak, virker ikke denne type atferd positivt, verken på psykologisk trygghet i arbeidsmiljøet eller på egen trivsel. Hvis det ikke er mulig å bryte disse mønstrene, er det kanskje på tide for deg å følge rådet: "Go where you're celebrated, not where you're tolerated."

5. Påføring av skyld og skam

"Hvordan kan du gjøre dette mot meg?""Dette hadde jeg virkelig ikke trodd om deg." "Jeg hadde jo håpet at du....." "Nå er jeg skuffet over deg. Det er tydeligvis ikke viktig for deg at ......" Fyll inn det som passer.

Dette hadde jeg ikke trodd om deg.....

Hvis det er lenge mellom hver gang vi møter denne type kommentarer, kan de være sjeldne og ektefølte fordi vi bevisst eller ubevisst har tråkket over en annen person sine grenser. Men det kan også være aktiv bruk av den femte og siste av Berit Ås sine 5 hersketeknikker, der målet er å gi oss dårlig samvittighet, få oss til å skifte kurs og i større grad tilpasse oss denne personens interesser, ønsker og behov.

Det krevende med denne hersketeknikken er at det kan være vanskelig å vite sikkert om vi bør ha dårlig samvittighet, og om vi bør strekke oss litt ekstra, eller om vi rett og slett blir utsatt for manipulasjon.

Mitt beste tips: Ring en venn, men ikke en som alltid er enig med deg. Finn den som tør å utfordre deg, og som hjelper deg med å se hele situasjonen fra flere vinkler. Det at noen ønsker å påføre deg skyld og skam, betyr ikke det samme som at du har noe å skamme deg over.

Kanskje er det på tide å skrive en oppfølger som heter "Mennesker i alle land - håndbok for frigjøring".