Hva er egentlig respekt - del 2

I forrige innlegg var jeg innom tre typer respekt: Å se en gang til, tiltro til at folk har de ressursene de trenger for å endre seg, og respekt for andres modell av verden.  Det er to andre former for respekt som jeg også opplever viktige, og en av dem er respekt for andres grenser. Den andre er selvrespekt, eller respekt for sine egne grenser, som villkatta påpekte som kommentar til forrige innlegg.

Jeg/du sortering

Det viktigste verktøyet for begge disse typene respekt, er å sørge for å ha på plass en tydelig jeg / du sortering i eget hode. Jeg er meg, og du er deg. Jeg har ansvar for meg selv og mine behov, du har ansvar for deg selv og dine behov.  Jeg kjenner ikke dine behov og dine tanker før du eventuelt velger å dele dem med meg. I det øyeblikket jeg forteller deg hva du tenker eller hva som er riktig for deg, har jeg tråkket over grensene dine. Vi gjør små overgrep på dette området hver dag, av typen "Det du trenger, er å...." eller "Du likte ikke at jeg sa..." .  Jeg mener ikke at vi skal slutte å bry oss, men det finnes måter å formulere seg på som ikke er grenseoverskridene, for eksempel: "Kan jeg komme med et forslag?" "Vil du ha et råd fra meg?" eller "Du ble så stille da jeg sa.... Var det noe du ikke likte?"  Noen mennesker tråkker også fysisk over andres grenser. Hva jeg mener om fysiske overgrep, kommer tydelig fram i innlegget Men hun ble jo med han på rommet.

"Mi inste grind"

Hvis du, uavhengig av verbal eller fysisk kontakt, aner at du nærmer deg denne usynlige grensen mellom to mennesker, er det et godt tips å be om tillatelse før du fortsetter, og deretter ta et ja for et ja og et nei for et nei.

Hvordan er det med deg, respekterer du dine egne grenser?

Hvis di inste grind ligger nede for telling, blir det også fritt fram for andre å invadere deg. Da jeg begynte på coachutdannning som 40åring, fikk vi beskjed om å tegne hvert vårt relasjonskart, det vil si en oversikt over menneskene i livet vårt og hvilke relasjoner de har til oss og til hverandre. Etterpå skulle vi bytte kart med sidemannen og tegne og forklare. Mannen ved siden av meg hadde tegnet seg selv som ei stor sol midt på arket, og familie og venner i akkurat passelig avstand, til han og til hverandre. Mitt ark var et sinnrikt system av mange aktører og relasjoner på kryss og tvers, og behov som skulle dekkes. Jeg så det selv, rett før han påpekte det. Jeg var ikke på kartet. Grensene mine var borte. Jeg hadde over tid glemt å vedlikeholde gjerdet. Det øyeblikket var starten på den viktigste snuoperasjonen i livet mitt.

Ta  alltid på din egen oksygenmaske først

Ei god venninne har en illustrerende kommentar til dette med å ivareta egne grenser:

"Det er ikke for ingenting at flypersonalet sier at ved oksygenmangel,  skal du alltid ta på egen maske før du hjelper andre!" Det handler ikke om egoisme, men om å holde deg oppreist og i balanse så du har noe å bidra med i mange år framover, til deg selv, til samfunnet og til de du er glad i.