Hva har du gjort for meg i det siste?

Ja du leste riktig,  noen ganger i livet hender det at vi får akkurat dette eller lignende spørsmål. "Hva har du egentlig gjort for meg i dag?" Noen ganger stilles spørsmålet rett ut og andre ganger er det pakket inn i en lett gjennomskuelig forkledning. En gang hadde jeg sammen med andre ansvar for et større matbord, der vi visste at en av gjestene hadde enkelte allergier. Jeg viste henne rundt, pekte og fortalte om de ulike ingrediensene og hva vi hadde tilrettelagt spesielt for henne. Til slutt så hun alvorlig på meg og spurte: "Så jeg kan altså ikke spise av alt her?"  På et øyeblikk kjente jeg at gleden over planlegging og tilrettelegging forsvant, i erkjennelsen av at hennes fokus lå på det vi ikke hadde gjort for henne, og hva hun kanskje gikk glipp av. Andre  mennesker igjen, går mer selvkritisk gjennom livet, med fokus på egne leveranser og hva de burde gjort for andre, og spørsmålene som dukker opp i deres hode er mer av typen "Hva kan jeg gjøre for deg i dag? Burde jeg gjort noe mer, eller annerledes?"  Når disse menneskene møtes, er det duket for utfordringer som fort kan gå på helsa løs, rett og slett fordi den som er på tilbudssida, aldri får gjort nok, ikke i den andres øyne, og ikke i sine egne. Den som leter etter feil, vil alltid finne nye. Begges atferd kan fort forsterkes over tid, der de fokuserer på feil og utilstrekkelighet hos den ene, mens den andre er hevet over, eller ihvertfall uimottakelig for, enhver kritikk. Jeg tror at vi i ekstremvarianten av denne type samspill, kan finne noe av årsaken til at mennesker som lever i destruktive parforhold, ikke evner å bryte ut. Samtidig tror jeg at mange kjenner på denne type ubalanse i større eller mindre grad en gang i blant, der de opplever seg låst i et mønster. Jeg tror på balanse på de fleste områder i livet. Det hander om å gi og få, det handler om å dele og fordele både ansvar og goder, enten det gjelder par, familie, vennskap eller kollegaforhold. Når ubalansen kommer snikende i en relasjon som i utgangspunktet burde være likeverdig, er det viktig å få satt den på dagsorden så fort som mulig, enten for å gjenvinne balansen eller for å sette tydelige grenser. Med balanse snakker jeg ikke om likt mot likt til  enhver tid, mer om en gjensidig respekt og verdsetting av hverandre og hverandres gode vilje. "Hvilke rammer skal vi ha for relasjonen vår? Hva vil vi gjøre for hverandre i tida framover? " kan være gode spørsmål å stille. Og svarene vil på sin side kunne være syretesten på om vi vil gå sammen inn i den framtida.