Hvor skal du feire jula i år?

I mitt liv handler spørsmålene om hvor og hvordan jula skal feires om et årvisst puslespill, for noen dreier det seg mer om en maktkamp, og for andre igjen kan det minne om et stadig tilbakevendene mareritt. En nyetablert småbarnsfamilie i 2011 kan, hvis de er riktig heldige, være beriket med 4 sett besteforeldre, som alle har en oppfatning om hva jula er og hvordan den skal være. Midt oppi dette skal de bygge sine egne tradisjoner og sy sammen egne forventninger til noe de kan dele og glede seg over sammen. Etter hvert som årene går, byr jula på nye konstellasjoner og nye utfordringer, og nye spørsmål dukker opp. De første spørsmålene om neste jul, blir gjerne stilt allerede i romjula eller i januar, formulert omtrent slik: Hvordan fungerte dette? Hva skal vi ihvertfall ikke gjøre neste år? Frustrasjoner og kommunikasjonsutfordringer er friskt i minne, og følelsene tar fort styring over samtalen. Gjennomgangstema i samtaler jeg fanger opp rundt om kring er omtrent som følger: Jul hos dine eller hos mine? Jul hos mor eller hos far? Dine og mine barn, samspill, ulike grenser og  gavetradisjoner. Julegjester som går hverandre på nervene. Egne barn som tror de er på ferie. Julemeyen. Ansvarfordeling, hvem blir ved jobben? Gamle komflikter som ikke er ryddet opp i. Og sist, men ikke minst: Hva med feriefølelsen? Når skal jeg egentlig ha fri? I september dukker spørsmålene gjerne opp igjen og skaper uro fram til løsninger er valgt.  Det er da det kan være nyttig å tenke på Janis Joplins ord: Freedom's just another word for nothing left to loose. For det er faktisk slik at i det øyeblikket vi har noen å være glad i, vil vi også bli trigget av kryssende forventninger og ønsker med jevne mellomrom. Selv om vi må svelge noen kameler, er det gjerne enda mindre attraktivt å sitte alene på julekvelden fordi vi ikke har noen å dele den med.  Men hva kan vi likevel ha påvirkningskraft på i planlegging av jula? Her er noen tips:

1. Sett ord på det du opplever viktig og som du ønsker å ta vare på.

2. Still spørsmål, vis interesse og lytt til hva som er viktig for den/de andre.

3. Finn ut hva dere faktisk er enige om, og fokuser på det.

4. Er det mulig å gi og få litt fra begge kanter? "Hvis du bestemmer julemiddagen, kan jeg invitere.... ?"  "Hvis jeg blir med deg til dine foreldre i år, kan vi gjøre det annerledes neste år?"

5. Går det an å sy sammen gamle tradisjoner på nye måter, og gjennom det skape noe som dere har felles?

Som 23 åring besøkte jeg en familie rett utenfor København, der mor var dansk og far indisk. De fortalte humoristisk om utfordringer de hadde møtt underveis i samlivet, og til middag serverte de danske frikadeller med indisk krydder. Noen av de hyggeligste julekveldene jeg har opplevd, har vært med uventede kombinasjoner av mennesker, fordi det vi likevel har delt, har vært den gode viljen. En liten påminning til slutt: Det er faktisk ikke alt vi har ansvar for. Men det vi alltid har ansvar for, er vårt eget liv, og å forvalte det slik at vi har overskudd å dele med andre også videre framover. Hvis det innebærer at akkurat denne jula skal brukes til å sove og gå på ski og takke nei til en invitasjon eller to, så er det helt ok. Som ei venninne pleier å si:

"Det er ikke for ingenting at vi på flyturer får beskjed om at hvis vi reiser med barn, skal vi først ta oksygenmaska på oss selv, og deretter på barnet."