Jeg fikk den stress!

Sitatet er stjålet fra en litt uheldig skyteepisode i den danske filmen Adams Æbler, forøvrig en film som anbefales på det sterkeste til alle som har sans for svart humor, og særlig hvis de i tillegg har et litt anstrengt forhold til positiv tenkning i ekstrem form. Hva er det egentlig som utløser stress, denne følelsen av at ting er eller er i ferd med å komme ute av kontroll? For ei stund siden fikk jeg spørsmål om hva som egentlig skjer inni hodet mitt i forkant av slike situasjoner. Hva tenker jeg, hva ser jeg for meg, og hva sier jeg til meg selv? Spørsmålet var en skikkelig vekker for mitt vedkommende, for etter å ha tenkt meg om oppdaget jeg at jeg forutså de mest vanlige stressituasjonene gjennom negativt selvsnakk og bilder på at ting gikk galt. Jeg kunne si slike ting som "Typisk deg, du er et skikkelig surrehue" eller "Har du enda ikke... "  Jeg oppdaget også at jeg på samme måte bruker selvsnakk når jeg har bestemt meg til å få til noe som er viktig for meg: "Først må du ..., og så må du huske å......  Dette fikser du". Siden jeg faktisk  lytter til den stemmen, i begge typer situasjoner, har selvsnakket stor påvirkning på utfallet av de samme situasjonene. Jeg tror derfor at Henry Fords ord " Du kan tro at du kan, og du kan tro at du ikke kan, i begge tilfelle får du rett." fortsatt har mye for seg. Hva skjer hvis du bytter ut noen av de instruksjonene du gir deg selv med mer positive nyanser, og/eller tildeler deg selv en mer attraktiv rolle i filmen du spiller i hodet om ditt eget liv?