Jeg ser...

Noen ganger griper jeg meg selv i å ha et akutt klarsyn. Jeg ser konstellasjoner, samspill og framtidsbilder så tydelig at jeg i neste runde kan gjengi dem i detalj for den som måtte ønske å lytte. Det er bare det, at hvis verden er delt inn i ulike bobler, befinner innsikten seg på ene siden av bobleveggen, mens de faktiske hendelsene skjer på den andre siden. I praksis betyr dette: Jeg ser og forstår, uten å kunne påvirke handlinger og utfall. Slike opplevelser er ikke alltid like gode, spesielt når jeg har mulighet til å forutse hendelser som burde vært forhindret, men som jeg grunnet tid, geografi eller feil posisjon i forhold til aktørene ikke har nubbesjans til å gjøre noe med. Litt som da jeg som småbarnsmor var på besøk hos foreldrene mine med en toåring og en baby. På tur ut med barnevogna fikk jeg hjelp av ei 4årig niese som sprang foran ut på trammen og holdt døra opp for oss. Det var bare det at trammen var regnvåt, og jenta hadde glatte støvler. Med barnevogn og baby mellom oss, og ute av stand til å gjøre noe fra eller til, forsto jeg først hva som kom til å skje, og deretter så jeg i sakte film hvordan hun skled bakover, falt på ryggen en liten meter ned fra trammen, og opp i ei lyskasse bygd av leca. La meg gjette at bakhodet hadde 2 centimeter klaring fra kanten på den ene leca-blokka..  Denne historien endte godt. Skremt men uskadet klatret jenta opp igjen fra lyskassa en erfaring rikere, og ble møtt med både klemmer og omsorg. Det er unødvendig å si at arbeidet med å bygge veranda med rekkverk ble framskyndet der og da. I andre situasjoner kan jeg fange opp samspill og signaler mellom mennesker, sitte på sidelinjen og tenke at "Lytt da, han prøver å fortelle deg noe!" eller "Ja men så hopp, da, nå går toget!", men uten å være i posisjon til å påvirke neste trekk. Det er ikke mitt liv, og ikke mine valg. Det hender jeg ønsker jeg ikke hadde denne evnen. Det handler om å lese mennesker og situasjoner. Det handler om å tenke gjennom at det vi gjør og sier i dag, eller lar være å gjøre og si, får konsekvenser i framtida, og at vår modell av verden ikke alltid er identisk med naboens virkelighetsbilde. Det handler om mot til å se en sak fra flere sider, men også om respekten for at måten jeg ville løst en sak på, kanskje ikke er den riktige for en annen. Det handler om at noen ganger er "learning by tryning" faktisk en nyttig øvelse. Derfor er det kanskje helt riktig at bobleveggen er der, og at hangen til inngripen i andre menneskers liv er mitt problem og ikke andres. Men lett er det ikke. Ikke alltid. Noen ganger tar jeg feil også, og det er egentlig ganske fint.