Julegjest i et fremmed land

For to år siden opplevde jeg noe jeg fram til da hadde sett på som uoppnåelig. Jeg fikk muligheten til å tilbringe juleferien i India sammen med mine to døtre. Turen var ubeskrivelig på mange måter, med et vell av sanseinntrykk og mange sterke og flotte  møter. Det som sitter sterkest i, er likevel julekvelden og første juledag. Eller rettere sagt vennligheten og gjestfriheten vi som europeere møtte akkurat disse dagene. Vi tilbrakte julekvelden ved sikhenes gyldne tempel i Amritsar. Over alt ble vi ønsket velkommen, og det var ingen religiøse restriksjoner på hvem som slapp inn i det aller helligste rommet i tempelet. Jeg må innrømme at det er den mest høytidsstemte julekvelden jeg har opplevd.  Tilbake i byen Amritsar krysset folk gata for å ønske oss god jul. På toget mellom Amritsar og Delhi  delte vi kupé med en sikh familie med to små barn. Faren tok eldstejenta på fanget, smilte og  pekte på oss. Selv om han snakket hindi med henne, forsto jeg noen ord: "Jesus  Christ" og "Santa Claus". Selv ble jeg sittende tankefull mens jeg så på dem. Hvordan tar vi imot våre utenlandske gjester? Vet vi når de har sine høytider? Og hva forteller vi våre barn om dem?