Om å forkaste en ferdighet etter et nederlag

I årene som småbarnsmor var symaskinen fristed, mestringsarena og egenterapi på samme tid. Der kunne jeg sitte i timesvis og produsere alt fra sengetepper til nattdrakter og penklær til de søte små. Jeg fikk stort sett sitte i fred, for hele den lille familien visste at resultatet var verdt å vente på. Trengte jeg mer tid, tok jeg natta til hjelp. Helt til.......

...... den eldste fylte 15, og spurte om jeg kunne sy en cocktailkjole til henne. Sammen fant vi et nydelig pepitarutete stoff i lys lilla og hvitt, og et mønster med nøyaktig det snittet hun så for seg. Jeg satte i gang. Resultatet ble en vakker kjole som satt som støpt på jenta mi. Jeg måtte innrømme at jeg aldri hadde sydd noe så fint før.

Det var bare det at det var helt umulig å bevege seg i kjolen.....

Jeg hadde klippet stoffet feil vei! Elastisiteten fungerte bare i lengden, ikke i bredden. Jeg vet ikke hvem av oss som ble mest lei seg, men kortslutningen i eget hode var klar:

Jeg kan ikke sy!

Symaskinen ble stående urørt i mange år.

Opp igjen!

Tilliten mellom mor og datter ble heldigvis fort gjenopprettet, men sømprosjektetene la jeg på hylla.

Lenge. En hel generasjon faktisk, til hennes døtre ringer og spør: "Mormor, kan vi lære oss å sy julegaver hos deg?", og jeg svarer ja. Vi starter med scrunchies. Gradvis vokser forventningene om hva vi kan få til sammen, og de tegner bildene de har i hodet på hva vi skal lage. I blant protesterer jeg: "Det tror jeg blir litt for vanskelig."

Men jeg slipper ikke unna, for de møter meg akkurat slik jeg har møtt dem i deres små og store motbakker i livet:

"

Mormor, dette klarer du, du kan ikke gi opp før du har prøvd!

Det er i de øyeblikkene jeg kjenner på en takknemlighet over at jeg ble mormor før jeg fylte 50, og at jeg har barnebarn som allerede nå har forstått verdien av å tåle både motstand og nye utfordringer.

Jeg kan ikke sy - eller kan jeg det?

Hva med deg?

Har du noen ferdigheter du har lagt på hylla for ei stund? Tenker du at dette er du ferdig med, og at du egentlig aldri var bra nok? Hva om du leter opp igjen den hylla, kikker litt på det som ligger der med et litt annet blikk enn da du la det fra deg?

Hva ser du? Er det elementer du fortsatt kan ha bruk for? Kan du bruke ferdighetene på en annen måte? Er det andre som kan ha nytte av at du tar dem i bruk? Hva er annerledes nå?

Jeg bare spør. Husk at du ikke må gi opp før du har prøvd!

I fjor var det puter, i år blir det kostyme til Halloween.