Påskekos

Det er påsketid, og med det tid for åpent hus her i heimen. Unge voksne kommer fra nord og sør og bringer med seg tanker og forventninger om den ultimate påskeferien på fjellet. Bagasjen inneholder alt fra pc'er, spill, fagbøker (for den eneste studenten for øyeblikket) og annet lesestoff, til ski og turutstyr. Noen søker ro, andre frisk luft og bevegelse.  I tillegg er vi alle enige om at påske er god mat og mye mat, samtidig som oppvaskmaskinen takket for seg på etterjulsvinteren en gang. Det skal ikke mye fantasi til for å se at her kommer både glidelåskjøring og mange års erfaring i å legge kabal til nytte. Dessuten er jeg jo, med mitt "fjellcoachen"alias,  programforpliktet til å akseptere andres modell av verden, og det inkluderer også mine barns og svigerbarns. Jeg har etterhvert lært meg at noen få, enkle, men ufravikelige spilleregler (og romslighet på resten) er det som fungerer for å ivareta familieidyllen påsken gjennom: 

1. Vi er her for å ha det bra sammen, det vil si at vi alle har ansvar for å ivareta egne behov så lenge de ikke direkte går ut over andre.

2. På samme måte har vi ansvar for å respektere andres behov så lenge det ikke går direkte ut over oss selv.

3. Å ha det bra sammen betyr ikke at vi må være sammen hele tiden.

4. Alle må bidra med noe til fellesskapet (oppvask, klesvask, handling, matlaging osv.) men ingen har rett til å føre regnskap over andres innsats.

Mer enn fire spilleregler er vanskelig å holde styr på, så vi holder oss til disse. De funker faktisk :-). I skrivende stund er det den eneste lyden jeg hører, lyden fra to tastatur i tillegg til mitt eget, og for min del har påsken hatt både kultur, natur og hjemmekos å by på, akkurat slik jeg ønsket meg. Jeg har rett og slett tatt ansvar for egne behov.