Should I stay or should I go?

Veivalg er noe av det vanskeligste som finnes, ikke minst fordi minst en av veiene vi står foran, leder inn i det ukjente. Generasjonene før oss hadde sine svar på disse spørsmålene: "Du vet hva du har, men ikke hva du får" sa de, eller "Skomaker, bli ved din lest". Det gjeveste trofeet var gullklokka, beviset på at du hadde levd et godt og stabilt liv, og var til å stole på. Vår verden ser ikke slik ut. Endring har blitt en del av hverdagen, noen ganger er den ytre påført, andre ganger står vi foran valg der begge alternativer frister på hvert sitt vis, slik som Mikael Wiehe sang på 80tallet: "Min hustru och min älskerinna drar i meg från vart sitt håll, den ena lovar ständig trygghet, den andra lokkar med revolt." For noen er endringer en livsstil, og for andre en smertefull nødvendighet. Overraskende mange coach samtaler handler om valg, store valg som berører jobb, karriere, bosted, parforhold og verdier i livet. Og hvordan kan vi vite hva som er riktig? Min første tanke er å skille mellom fra-verdier og til-verdier. Er det noe du ønsker å kvitte deg med eller rømme fra, eller er det noe du ønsker å oppnå? Men den som står ved et veiskille, er mer opptatt av andre spørsmål: Hvordan vet jeg hva som blir bra for meg?  Tenk om jeg velger feil? Hvor mye tvil kan jeg tåle? Da vil det være litt kjipt å stå der og svare: "Det kan du ikke vite, og det må du faktisk leve med. Sliding Doors var bare en film.", selv om det til en viss grad er sant. Heldigvis finnes det mye informasjon i valgets kval, og noen ganger handler det rett og slett om å liste opp fordeler og ulemper med de ulike alternativene, og veie dem opp mot hverandre. Andre ganger handler det om å bli bedre kjent med seg selv og de underliggende verdiene som påvirker valgene våre. For noen mennesker står trygghet høyt i kurs, mens andre verdsetter for eksempel frihet og utforskertrang høyere, og disse og andre verdier melder seg fort på i diskusjoner som dreier seg om veivalg. Uansett er det viktigere å stille spørsmål enn å komme med råd i disse situasjonene, for den som tar valget er også den som selv må leve med konsekvensene i etterkant. Da datteren min etter ett år spurte meg om hun skulle skifte linje på videgående eller ikke, svarte jeg: "Husker du da du sto mellom de 2 kjolene før ballet i fjor og ikke klarte å bestemme deg? Da ba du om råd fra den venninnen du visste at likte den beige kjolen best. Hva vil du jeg skal svare nå?"  Hun visste svaret :-)