Syk eller frisk eller begge deler?

Så du er ei slik som ikke blir sykmeldt, du?

Legen blar i journalen, kikker skrått på meg, og smiler litt. Han er fersk på dette legekontoret, jeg er innom en gang eller to i året.

Jeg svarer som sant er at det sitter langt inne, også i perioder kroppen krangler litt, men at jeg flytter fokus dit jeg har påvirkningskraft. Jobben, menneskemøter og det å være til nytte betyr mye for meg.

De usynlige privilegiene

Vel hjemme tenker jeg at dette svaret kan jeg gi fordi jeg er privilegert. Jeg tenker også at det er de privilegerte som styrer sykefraværsdebatten, og at fraværsbildet er mye mer komplisert enn det som kommer fram i det offentlige ordskiftet.

Min tidligere leder og lege sa iblant spøkefullt (men også med et snev av alvor) dette:

Et 100% friskt menneske er en person som ikke er undersøkt godt nok.

Hvis vi tar som utgangspunkt at alle mennesker er både friske og syke, selv om fordelingen mellom de ulike faktorerene varierer, er det et godt sted å starte når vi skal snakke om privilegier.

I min priviligerte omgangskrets er jeg kjent med alt fra alvorlige kroniske og livstruende sykdommer og fysiske skader på grunn av uhell, til mindre alvorlige diagnoser som får hverdagen til å krølle seg en gang i blant. Selv er jeg i den siste gruppen, og det er småplukk i den store sammenhengen. Dette er forhold vi snakker åpent om, og målet er å finne løsninger for fortsatt å kunne jobbe, helst hver dag. Fordi:

• Vi har jobber med stor frihet

• Vi har jobber med mening

• Vi vet at andre trenger oss

• Vi blir satset på

• Vi blir trodd

• Fleksibilitetsviljen går begge veier

• Vi kjenner på mestring

• Vi kan jobbe hjemmefra på en dårlig dag.

• Jobben oppleves som kontruktiv motvekt når det lugger ellers.

• Det er godt å gå på jobb

Hvordan står det til i arbeidslivet forøvrig?

I en ideell verden representerer lista du ser over, den arbeidshverdagen folk flest kjenner seg igjen i. Det er langt fra tilfelle. Min først store aha-opplevelse på dette området fikk jeg i en svært kort karriere som personalplanlegger for et callsenter. Jobben min var å planlegge arbeidshverdagen til de ansatte minutt for minutt. Vi snakker nøyaktig 17 minutters pause og 4 minutter til toalettbesøk litt senere på dagen, til fastsatt klokkeslett. Jeg ble ikke lenge i den jobben.

Hva den enkelte opplever meningsfylt, vil naturlig ha individuelle variasjoner. Når dette ikke fungerer, kan det være alt fra at vi ikke ser noen verdi i jobben vi er satt til, eller at ressursene er for få og at vi ikke strekker til med å gi den hjelpen vi tenker andre har krav på.

Mange arbeidsplasser har i tillegg økonomiske eller strukturelle utfordringer som legger lokk på utviklingsmuligheter og følelsen av å bli satset på.

Og enda har vi ikke snakket om holdninger og verdier, og betydningen av tillit og det å bli trodd.

Hva har vi påvirkningskraft på?

Personlig tror jeg at arbeidslivet og sykefraværet kan beskrives som en Gaus-kurve,med ytterlighetene i hver ende. En liten andel på venstre side et ekstrem-yterne som står på til de stuper, mens du på høyre side finner de som utnytter systemet og er unnasluntrere. Jeg tenker også at de aller fleste av oss befinner seg et sted på midten, der noen enkle grep kan påvirke både antall fravær og varigheten.

Å jobbe med arbeidsmiløet er viktig uansett og i alle faser, inkludert opplæring i arbeidslivets spilleregler for alle ansatte, og samtidig legge vekt på en respektfull dialog og et sunt ytringsklima. Det skal være trygt å gå på jobb, for alle.

Tydelige rammer og rolleklarhet. De fleste av oss trenger å vite hvor lista ligger og når vi har gjort en god jobb. Vi trenger også å vite hva som er vårt eget ansvar og hvor vi kan gå når vi trenger hjelp.

Opplevd tilhørighet, og å føle seg sett og ønsket gjør også noe med motivasjonen for å komme seg tilbake på jobb. Savner du kollegene dine, er det kjipt å gå hjemme lenger enn nødvendig. Du blir også mer bevisst at for hver dag du er hjemme, blir det merarbeid på kollegene dine.

Likhet for loven og forutsigbarhet. De fleste arbeidsplasser har oppfølgingsrutiner for sykefravær, men noen ganger skorter det på å nå fram med informasjon om hva disse betyr i praksis. Overraskende mange stiller spørsmål ved at arbeidsgiver ringer dem når de er syke, og lurer på om de ikke blir trodd.

Fleksibilitetbegge veger. Hvis vi holder fast på premisset om at alle mennesker er både friske og syke, kan vi sammen finne løsninger som reduserer risikoen for langtidsfravær, eller som gjør at vi også i dårlige perioder kan levere innenfor det som på fagspråket heter heter restarbeidsevne.

Det er mye god helse i et sunt arbeidsforhold, og ansvaret for å få dette til, er plassert hos både arbeidsgiver og arbeidstaker, gjennom arbeidsgivers styrings- og tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt.