Vel blåst!

Jeg sitter hjemme i sofaen, med pc-en på fanget, frost i kroppen og et ullpledd rundt skuldrene.  Jeg er sliten etter ei krevende, grensesprengende, men også lærerik  og morsom arbeidsuke med gode mestringsoppplevelser. Jeg lurer på om jeg orker å hente meg en tekopp, samtidig som jeg tenker på Ole Einar Bjørndalen når han bikker overende rett etter målstreken, hiver etter pusten og tørker skum fra ansiktet. Det er vondt godt eller godt vondt å være sliten fordi du har levert. Seiersrusen er deilig, men noen ganger har den også en bismak, av forsakelse, anstrengelse eller erkjennelsen av hva dette øyeblikket har kostet. Liv Grete Skjelbreid Poiret var i sin tid tydelig på at å holde seg i verdenseliten, kostet mer enn det smakte etter at hun ble mor og flyttet fokus. Det handler om økologi, eller balanse i vårt eget personlige system. Vi trenger balanse på flere nivå i livet. "Det er bare de som brenner, som blir utbrent" sa en lege til meg for mange år siden. Å finne balansen mellom å gi og få er kanskje en av de vanskeligste oppgavene i livet. Hvis vi over tid må yte uten å få noe tilbake, blir vi gradvis tappet. Jeg fikk det beskrevet slik en gang: "Sett at det er et lysrør, eller en lystunnel mellom to mennesker. Dere skal fylle denne tunnelen med lys, Hvis begge fyller opp fra sin ende, møtes lyset på midten og dere lyser opp for hverandre. Hvis en av dere, derimot,  har ansvar for å fylle hele tunnelen, kreves mye energi fra denne ene personen."  Noen ganger må det være en slik ubalanse, og noen ganger byttes rollene, men hvis regelen er at det alltid er ditt ansvar å fylle tunnelen i forhold til de menneskene du har rundt deg, da er ditt eget personlige økosystem i fare. Økologi er også viktig når det gjelder prioriteringer gjennom dagen, uka og året. Hvor stor del av livet ditt vier du til jobben? Hva med familie? Parforhold? Trening? Ro og hvile? Egenutvikling? Hvordan tar du vare på helsa di?  Evner du å balansere disse områdene, eller gir du stor oppmerksomhet til ett område mens du forsømmer et annet? En kjenning av meg satte parforholdet på vent mens han skrev ferdig masteroppgaven i tillegg til full jobb. Den prioriteringen viste seg å ha en pris. Noen gründere jeg kjenner, jobber så mye og så hardt at de helt glemmer å ta vare på egen kropp og helse. Hva er viktig for deg å oppnå?

• Hva er du villig til å forsake for å oppnå det?

• Er det verdt det?

• Hva er viktig for deg å ta vare på, uansett?

Jeg tror vi mennesker er i stand til å makte hva som helst. Men jeg tror også vi har denne evnen gjennom viljen til å forsake noe annet.  Prioritering koster, men kan også være verdt det. Det viktigste er å finne sin balanse, og leve godt med de valgene vi tar. Jeg jobber fortsatt med å finne min. Til deg som leser dette, med ønske om et langt, godt, økologisk og bærekraftig liv!  Kall det gjerne selvledelse :-)