Fjellcoachen blir øy-coach

Jeg pakker. Til jul og til endring. Fjellcoachen er på flyttefot, ned fra fjellet for å bli øyboer i stedet.  Litt sånn som CC Cowboys i Kom igjen. Jeg har spilt denne sangen noen ganger ei god stund nå, og  i januar gjør jeg drøm til virkelighet og skifter base til Helgøya, midt i Mjøsa, foreløpig med status som ukependler:

"Kjære, jeg har tenkt littTenkt litt på det du saLa oss pakke det vi har og draOg finne oss et sted ved havetEller foten av et fjellOg kanskje kan vi leve littAv det vi dyrker selvSå kom igjen, Kom igjenVi står i nærhet av en drømTiden vår går så fortMen livet er ikke kort..."

"Hva skjer?" spør du kanskje, og med god grunn. Andre menneskers valg kan være vanskelige å forstå, ikke minst fordi årsakene ofte er sammensatt.  Mine er ihvertfall det. Jeg kan begynne  med å snakke om

hjemlengsel

. Etter at vi kom over huset vi kjøpte i sommer, gjenoppdaget jeg gleden ved å oppleve en kornåker gå gjennom alle sine naturlige faser fra vår til høst, med stadig nye fargespill og et landskap i endring for hver gang vi kom tilbake. Rusleturen ned til Mjøsa og kveldsbad i solnedgang må bare  oppleves, det samme gjelder barnebarn på lykkelig og lovlig epleslang i egne trær, trær med perfekt avstand mellom seg til ei hengekøye for rolige dager. Jeg har savnet frodigheten mer enn jeg visste, og ikke minst et vannspeil å hvile øynene på.

Fag

er neste tema. Jeg har jobbet lenge i konsulentbransjen, 9 år i samme bedrift og de siste 5 årene som daglig leder.  Disse årene har vi vokst fra 4 til 12 ansatte på det meste, nå er vi 9. Trivelige kolleger, dyktige fagfolk og stor bredde, og med min relasjonelle lederstil har jeg spredt meg utover og bidratt  så godt jeg kan, såpass mye at arbeidet har spist mer og mer av det som før var fritid. Samtidig har behovet for å snevre inn på antall fokusområder og heller prioritere egne faglige dypdykk blitt mer og mer tydelig for meg. Jeg vil lese, lytte, øve og lære mer.  Samtidig unner jeg min gode kollega Janne som nå har takket ja til lederjobben,  muligheten til å forme framtida og sin lederrolle uten en sjuende mor i huset. Hun kommer til å gjøre en god jobb.  Selv har jeg fått jobb som forretningsutvikler hos Fossekall AS på Lillehammer, med ansvar for meg selv og min egen inntjening, og løfte om de dypdykkene jeg måtte ønske meg. Hva er egentlig

det gode liv

? Jeg sitter ikke på fasiten, men for meg personlig handler det om balanse mellom relevant faglig innhold, det å være til nytte for andre og ei fritid der familie, natur og kultur gis den plassen de fortjener. Jeg tror grepene jeg har gjort denne vinteren gjør at jeg kommer noen skritt nærmere min egen definisjon av det gode liv. Syretesten vil være den dagen jeg  evner å lytte meg nytende gjennom en skikkelig bra podcast i hengekøya, etter et inspirerende oppdrag og før jeg henter barnebarn på toget for ei øy-helg med gapahuk, klatrepark og nattbad. Det vil jeg kalle helsefremmende prioriteringer. Alt dette begynner å skje gradvis fra nå og litt utover i januar. Men først er det jul, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til at Fjellcoachen denne uka passerte 160 000 besøk siden oppstarten i 2011. Nyt jula, ta grep om din egen balanse, og ta vare på menneskene rundt deg! Det er mulig å kombinere :-).  Og hvis kombinasjonen føles vanskelig, husk: Hvis noe ikke virker, gjør noe annet! Det frigjør energi.