Hva er annerledes denne gangen?

For omtrent 15 år siden tok jeg et verdivalg i eget liv. Jeg ønsket en annen arbeidssituasjon. De siste årene hadde jeg opplevd lederansvar under total omstrukturering og med påfølgende masseoppsigelser, mens jeg i andre lederjobber hadde avdekket underslag, vært med å snu ei avdeling i krise og fulgt opp ansatte med heftig rusproblematikk. Dette livet var ikke lengre forenlig med livet som småbarnsmor. Det kostet for mye. Jeg måtte ta grep, og valgte derfra å bistå andre i deres prosesser i stedet for å stå midt oppe i dem selv. Denne uka har jeg igjen fått tilbud om å gå inn i en lederjobb, og hjernen tar naturlig nok en runde gjennom levd liv, erfaringer, drømmer og prioriteringer. På rundturen lar den seg trigge av både gode og dårlige minner. Arkivet er rikholdig, men, får den (hjernen) erfare, bare delvis ferdigsortert."Har du vurdert å benytte en coach?" spør en av mine nærmeste underveis i denne prosessen, men jeg tenker at det trenger jeg ikke. Ved et tidligere veivalg fikk jeg nemlig det beste coach-spørsmålet jeg noen gang har fått, og nå er jeg i stand til å stille meg selv det samme spørsmålet en gang til: "Hva er annerledes denne gangen?" Svarene kommer på løpende bånd:

• Barna er ikke lenger barn, men unge voksne selvgående individer.

• Jeg er ikke alene, og jeg har et solid nettverk.

• Jeg er kjent med rammevilkårene rundt jobben jeg har fått tilbud om. Det dreier seg om min egen arbeidsplass, der jeg nå har tatt fatt på det fjerde året som medarbeider.

• Bedriften har godt fungerende administrative systemer. Ting er på stell.

• Vi har et kompetent, engasjert og støttende styre.

• Vi er et arbeidsmiljø preget av kunnskap, engasjement, godt humør og respekt for hverandre. 

• Vi er et fagmiljø omgivelsene ser på med gryende nysgjerrighet, et miljø i positiv utvikling, og med et stort potensial for å kunne fortsette i dette sporet.

• Denne utviklingen vil jeg være en del av, og jeg ønsker å påvirke!

Det er mye som er annerledes denne gangen. Valget jeg tok for 15 år siden, var ikke et livstidsvalg, det var et livsstilsvalg. Det er dette valget også. Akkurat nå, eller rettere sagt fra 1. mars er jeg klar for å gå løs på stillingen som daglig leder. Fordi jeg er stolt. Jeg er stolt av arbeidsplassen min, av kollegene mine, og for alt vi har fått til de siste årene. Og så har jeg tro. Jeg har tro på det vi skal klare å skape sammen, sammen med hverandre, sammen med kundene våre,  og med nettverket og samarbeidspartnerne våre. Jeg gleder meg. Dessuten er det vel på tide å teste ut om jeg tåler min egen medisin, jeg som har brukt de siste årene nettopp til å rådgi ledere og gründere i dette vanskelige faget som handler om å administrere, lede, støtte, utfordre, markedsføre, posisjonere og 

utvikle videre. Selv om det er annerledes denne gangen, vet jeg at jeg har mye igjen å lære.

F