Når evnen til å lytte forsvinner
Oppdatert: for 6 døgn siden
"Den Hedvig som ansatte meg, var interessert, lyttende, og empatisk. Den Hedvig jeg har som leder nå, snakker i halve setninger, gir korte beskjeder og fyker videre uten å stille oppfølgingsspørsmål."
Denne beskjeden fikk jeg i en medarbeidersamtale for ti år siden, og jeg kunne ikke fått en finere gave. Hun jeg var leder for, beskrev en overarbeidet versjon av meg som hadde sluttet å lytte inn resten av organisasjonen. Alt fokus var nå rettet mot leveranser og tidsfrister, i håp om at vi alle snart skulle få nesetippen over vannskorpa igjen.
Jeg var ikke i tvil om omsorgen bak ordene, og samtalen var det som skulle til for å finne tilbake til den lederstilen som var mer i tråd med egne verdier, og som jeg visste at fungerte.
The better leader paradox
På HR Forum 2026 fikk jeg gleden av å høre Vicki Culpin snakke om akkurat dette fenomenet:
Lederes evne til å lytte inn menneskene rundt seg, forsvinner når den trengs som mest.
Vicki Culpin er professor i organisasjonsatferd ved Hult International Business School. Foredraget hennes om "The better leader paradox" traff meg midt i magen.

Jo mer det "brenner på dass", jo mer tilbøyelige er vi til å bytte ut tillit med kontroll. Vi skrur opp tempoet på bekostning av strategisk tenkning og reell involvering, og coachen i oss erstattes av en kritisk tilnærming til alt som ikke fungerer. Arbeidsdagene blir lengre, vi trives mindre og framstår utad som en dårligere versjon av oss selv.
Må det være et paradoks?
Dagen etter fortalte jeg en god venninne og tech-gründer om foredraget, og hvorfor det traff meg. Hun tenkte litt før hun svarte:
Når det blåser opp til storm, skal vi fortelle om fakta og hva det vil kreve av oss alle framover, samtidig som vi beholder roen og viser den stabiliteten de andre trenger fra oss.
Tilbake til gamle mønstre?
Det som i praksis skjer når situasjonen vi er i, kommer ut av kontroll, er at vi hopper tilbake til gamle mønstre, fra tiden før vi tilegnet oss den kunnskapen som handler om å lede med integritet og klokskap.
Noen av grepene vi tar, kan til og med framstå effektive, fordi beslutningsveiene blir kortere, og vi slipper friksjonen og meningsbrytningene på kort sikt. Kanskje tenker vi også at ved å holde tilbake informasjon om hvor alvorlig situasjonen er, skjermer vi ansatte for unødig uro og utrygghet?
Jeg kan nesten garantere at det ikke er tilfelle. Frustrasjonen vil vokse på seg, og vi mister tilgang på relevant informasjon om hva som faktisk kan gjøre en forskjell.
Vicki Culpin sier det slik:
Silence creates the noise all leaders fear.
Til refleksjon
Vicky avsluttet foredraget med tre spørsmål som jeg sender videre til deg som leser dette:
Hvis du får EN time til i arbeidsdagen din ....
Hva ønsker du å gjøre med den?
Hva kommer du til å gjøre med den?
Hva vil teamet ditt ønske at du gjør med den?






Kommentarer