Impulsiv eller intuitiv?

Et stykke ut i voksenlivet forsto jeg plutselig at en egenskap  jeg ble lagt spesielt merke til for, både i og utenfor omgangskretsen, var at jeg har korte beslutningsveier.  Noen kaller det mangel på impulskontroll, andre bruker ordene intuisjon og handlekraft, andre igjen hevder at jeg er modig. Jeg tror ordvalget i stor grad handler om hvem som ser. Hvordan de som beskriver, opplever seg selv og sine behov, og hva de definerer som viktige kvaliteter hos andre. Raske beslutninger kan like mye oppleves som useriøst og uforutsigbart for en person, som betryggende handlekraftig lederskap for en annen. Inne i hodet mitt er det mange lange tanker, og når det dukker opp en mulighet som passer inn i disse, tar det sjelden lang tid før jeg har tatt et valg. Problemet er at jeg ikke alltid husker å formidle tankerekka som ligger til grunn for de valgene jeg tar. At magefølelsen som utløser beslutningen, i my større grad er fundert på erfaringer,  kunnskap og langsiktige mål enn slik det kan framstå sett utenfra. Vi mennesker er forskjellige og det skal vi være. Vi har ulikt behov for refleksjonstid, og forskjellig toleranse for å leve med risiko. Alle gode team bør ha medlemmer som holder igjen, stiller kritiske spørmål og etterspør et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før de er klare for å bli med videre. De samme teamene bør også ha med seg noen som utforsker mulighetsrommet og er villige til å ta sjanser. Går vi dypt nok inn i det, handler det kanskje ikke om uenighet i det hele tatt, men om fokuset ligger på de store linjene eller på de viktige detaljene. Vi forstår gjerne at det er et potensial der, men hva kreves, hvem skal gjøre det, hvordan skal vi få det til, og hvorfor er det viktig? Med mine egenskaper ser jeg at min jobb framover vil være å synliggjøre den grunnmuren intuisjonen min er tuftet på, og at raske beslutninger ofte er et resultat av en lengre prosess på indre bane. Jeg må rett og slett sette ord på den prosessen, og synliggjøre at jeg er mer intuitiv enn impulsiv. På samme måte er det viktig for meg å huske at bak ethvert kritisk spørsmål finnes en positiv intensjon, og den er gjerne knyttet til enten kvalitetssikring, forbedring, personlig trygghet, omsorg for andre eller sin egen rolle i forhold til å kunne bidra videre i prosessen. Alt dette er verdifulle ressurser i en god beslutningsprosess, og må møtes deretter. Hva vil du jobbe med, for din egen del? Når blir du oppgitt, og hvor mister du tålmodigheten? Hva er ditt viktigste bidrag inn i teamet, og hvordan kan du, ut fra dine forutsetninger og ditt ståsted, gjøre en positiv forskjell slik at teamarbeidet oppleves som kollektiv innsats mot et felles mål, i stedet for tautrekking?