Ja takk, begge deler..

Konflikten mellom frihet og tilhørighet har inspirert låtskrivere til alle tider. Her kommer to sanger jeg i ulike faser av livet har lært å sette stor pris på: Joni Mitchell, Free man in Paris traff meg umiddelbart da jeg hørte den for første gang for ganske få år siden:

"I was a free man in ParisI felt unfettered and alive Nobody wascalling me up for favoursNoone's future to decide.."

Janis Joplin, Me and Bobby McG er mer som allemannseie å regne, og er akkurat like relevant i dag som da den kom ut:

"Freedom's just another wordfor nothing left to loose"

Hva er viktigst, friheten eller tilhørigheten? Hvorfor er de så vanskelige å forene? Er vi villige til å gi avkall på den ene for å oppnå den andre? Eller kan vi gjøre som Ole Brumm og takke ja til både melk og honning? Nå tar fjellcoachen vinterferie, og kjenner jeg henne rett, kommer hun midt mellom nye sanseinntrykk til å gruble på dette og mye annet rart, men her inne kan det nok bli stille ei uke eller to....