Komfortsoner og drager..

Lise Djerv Hillås skriver om komfortsoner i sitt siste innlegg, og her om dagen kom jeg over et bilde som traff meg midt i magen, bare se:

Selv utfordrer jeg min egen komfortsone hver dag for tida. Og når de negative tankene krever oppmerksomhet for å minne meg på min egen utilstrekkelighet, maner jeg fram akkurat dette bildet som motvekt. Jeg har blant annet tenkt at det jeg er god på, er prosessledelse, teamutvikling, konflikthåndtering og 1 til 1 coaching. Foredrag derimot, er for de store, de med et navn og en karisma, og ikke for meg. Men så hadde det seg slik at noen ba meg om akkurat det, å holde et foredrag, nærmere bestemt på Lukt Lunta 2012, regionsamling for natteravnene i Midt-Norge. Og ikke nok med det, jeg skulle være den som avrundet hele seminaret, og sørge for at deltakerne gikk oppløftet ut i sine respektive hverdager igjen. Da ungene var små, leste vi høyt fra ei islandsk barnebok om tvillingene Jon Odd og Jon Bjarne. De var i sjuårsalderen, og hadde ei halvsøster med en sykdom som kaltes tenåring, en lidelse som i hovedsak ga seg utslag i humørsvingninger, kviser og timelange seanser foran speilet. Guttene, som var av det oppfinnsomme slaget, og i tillegg fant styrke til handling hos hverandre, hadde også ei bestemor. Hun var, hvis jeg husker rett, forfatter, og ble hyppig brukt til å holde foredrag på Islandsk radio. Hun fikk derfor tilnavnet foredragen, etterhvert forkortet til dragen, siden hun og guttene slett ikke alltid hadde samme mål for hva som passet seg og ikke. Det er ei tid for alt, har jeg lært. Nå som jeg har blitt bestemor, kanskje tida også er inne for å bli en foredrage? I hvert fall opplevde jeg at å bevege meg ut av min egen komfortsone, gjorde meg godt i den forstand at jeg oppdaget nye sider ved meg selv, og andre måter å bruke kunnskapen min på. Og så var det egentlig ganske moro å jobbe med regi innen et så stort tema som respekt, ei tidsramme på 45 minutter, og med de fysiske rammene gulvet på et auditorium gir. Og belønningen? Det var de menneskene som kom bort til meg  for å fortsette diskusjonen og dele sine erfaringer i etterkant. Et foredrag handler om å berøre, og å sette i gang prosesser som fortsetter inni hodet på de som er til stede. Heldigvis har jeg voksne barn som fremdeles synes at drager er noen av de flotteste skapninger som finnes, de tilhører tross alt fantasy- og Harry Potter generasjonen. Så hvis det er noen her ute som har lyst på besøk, kommer jeg gjerne flyvende :-).