Med kjærlighet til jobben?

Hva er det viktigste som må være på plass for at du skal våkne mandag morgen og virkelig glede deg over at det er ny arbeidsuke? Dette spørsmålet hender det at jeg stiller når jeg er ute hos ei ledergruppe, ei avdeling eller et team. Svarene som dukker opp, handler ofte om ord som trygghet, tilhørighet, utviklingsmuligheter og mestring, gjerne i kombinasjon med god organisering og ledelse. Derfor våknet jeg til da ei gruppe prioriterte et nytt ord på denne lista, nemlig lidenskap. De snakket om lidenskap til faget sitt og lidenskap til arbeidsplassen de hadde skapt sammen. For et par år siden traff jeg igjen ei gammel venninne som er forsker. Hun fortalte at hun nå forsker på hvordan lykke påvirker barns mestring i skolesituasjonen. Jeg ble nysgjerrig og stilte flere spørsmål. Hun begrunnet valget slik: "Det er forsket så mye på hvordan traumer virker hemmende på læring, men jeg vet ikke om noen som har forsket på om lykkelige barn lærer enda mer enn de som går på det jevne." Ei annen venninne, som arbeider i psykiatrien, har fortalt meg at hennes kolleger fra sydligere breddegrader har en helt annen tilnærming til, og respekt for kjærlighetssorg som diagnose/lidelse enn hennes norske kolleger. De sidestiller det med andre alvorlige traumer. De verdsetter lidenskapen som ressurs i livet. Ja, da er vi tilbake til lidenskapen. Hvor viktig er lidenskap i forhold til det å ha et godt liv, både på jobb og hjemme? Går det an å elske jobben? For meg handler kjærlighet til jobben om å få bruke evnene mine, bli sett og verdsatt med de ressursene jeg har, se resultater og oppleve at det vi gjør sammen, gjør en forskjell, på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Det handler rett og slett om å være en del av en større sammenheng, og se mening i det jeg gjør. Hva hvis denne lidenskapen ikke er til stede? Hva skjer med arbeidsinnsatsen? Med fellesskapet? Med stoltheten? Og hvordan blir sluttproduktet vi leverer fra oss? Vi lever i et land der stabilitet og trygge rammer har bedre levekår enn de store pasjonene. Kanskje vi skulle tillate oss å elske mer, og ønske lidenskapen velkommen som drivkraft, også i arbeidslivet? Det vil garantert frigjøre energi :-)