Pay it forward-klubben
- Hedvig Rognerud
- 27. mars
- 2 min lesing
Oppdatert: 28. mars
To slitne småbarnsforeldre begynner å kjenne på motløsheten etter sammenhengende uker med snørr og hoste, gråt, våkenetter og antibiotikakurer jevnt fordelt på de søte små. Vestlandsklimaet begynner å gå oss på nervene. Ute har det regnet i dagevis denne våren, ikke ulikt vinteren vi nettopp har lagt bak oss, og først nå gløtter sola fram gjennom det grå skydekket. Men hva hjelper vel det, når ungene fortsatt ikke bør ut? Lett apatisk synker vi sammen i sofaen.
Da ringer det på døra. Våre to naboer står smilende utenfor og sier:
Nå skal dere gå en tur og vi skal passe barn!
Jeg blir først målløs før jeg klarer å stotre fram et takk, og spørre: "Hva kan vi gjøre for dere til gjengjeld?" "Ingenting", svarer de, før de fortsetter:
En gang kommer dere i førtiårene og kjenner noen unge foreldre som trenger avlastning, og da er det deres tur til å banke på.
Jeg vet fortsatt ikke om våre gode naboer aner hvor mye den gesten betydde for oss, den kom på en dag og i ei tid som opplevdes utrolig krevende.
Men jeg husker at det var den dagen det snudde. Lyset og gleden tok plass i huset igjen, parallelt med at en tilnærmet evigvarende nedbørsperiode tok slutt og ga plass til en frodig og fargerik vestlandssommer.

Livet er ikke rettferdig - men det kan være godt likevel
Livet kommer aldri til å bli rettferdig, og uansett hvordan vi sammenligner, vil noen komme skjevt ut. Det vi kan gjøre noe med, er hva slags innvirkning vi selv har på omgivelsene, og hvilken rolle vi vil ta i eget og andres liv.
Jeg tok et valg denne dagen om, så langt jeg evner, å ha mine gode naboer fra tiden på Vestlandet som rollemodeller. I praksis handler det om å tilby hjelp og bidra der det kjennes riktig og uten å vente på at jeg skal få noe tilbake, i hvert fall ikke i første runde.
Hjelpsomhet er ikke et regnestykke.
Den viktigste erfaringen fra denne måten å tenke på, er at når jeg trenger hjelp, er jeg sjelden alene Vi er mange i "pay it forward-klubben", mennesker som hjelper når de har anledning og tenker at det er helt fint i det store bildet, også når det i perioder går mer ut enn det kommer inn. Det er en tid for alt.
Kanskje har det noe med at dette tenkesettet automatisk fører til at vi ser etter det gode i mennesker vi møter, og verdsetter også små tegn på omsorg eller anerkjennelse i en travel hverdag, et smil på butikken, eller en kollega som henter kaffe til oss begge. Vi ser og vi blir sett, og kanskje aller viktigst: Vi evner å se at vi blir sett.
Uttrykket "Pay it forward"
Cambrigde Dictionary sier dette om begrepet "Pay it forward":
... to do something kind or useful for someone because someone else has done something kind or useful for you: We are so thankful for their kindness and generosity and we promise to pay it forward.






Kommentarer