Stargate - en fortelling om livet

Hedvig Rognerud
2. nov.
3 min lesing

Jeg og familiens 11 åring har vært på kino og sett Stargate - en julefortelling, basert på Ingvild Rishøi's roman med samme navn.

Et kort øyeblikk, mens vi fortsatt befant oss i kinofoajeen, og hun så filmplakaten for første gang, lurte jeg på om jeg hadde tråkket over en grense som ville gjøre det vanskelig å få et spontant ja neste gang jeg foreslo kinobesøk sammen. Hun er vant med mer action, for å si det sånn.

Hvem er de voksne i rommet?

Samtidig, når du nærmer deg tolv år og barneskolen snart er historie, har du allerede erfart at ikke alle barn får lov til å være barn. Du har sett klassekamerater slite, trekke seg tilbake eller utagere, og du forstår at det er viktig å vurdere grundig hvem du skal stole på når du er i trøbbel. Noen ganger er du selv den trygge personen for andre, en de kan komme til og finne ro hos mellom slagene. Andre ganger må du vurdere hvor du kan hente styrke for din egen del.

Alt dette er en del av dannelsesreisen alle barn må gjennom, og Stargate - en julefortelling snakker til både barn og voksne om hvor viktig der er å vite hvem du kan stole på, og hvor du kan be om hjelp når du trenger det.

Hovedpersonen Ronja har ei brattere læringskurve enn de fleste, og et krevende førjulslandskap å orientere seg i.

Livet er aldri svart hvitt

Alle barn har krav på, i hvert fall burde de hatt det, et stabilt liv med trygge rammer og forutsigbare voksne. Dessverre er det ikke alltid tilfelle.

Samtidig tror jeg det finnes mange varianter av gode liv. Inni hvert eneste ett av dem vil det likevel være opplevelser som gir både skrammer og sår, og som noen ganger gjør uopprettelig skade.

Noen ganger lurer jeg på om vi som er født på livets solside er litt for raske til å definere hva som er et godt liv for andre, og hva vi absolutt ikke vil anbefale. Holdningene våre er tross alt basert på egne, begrensede erfaringer og hvordan vi selv prioriterer.

I den store, vide verden er det mer som Ronjas nabo, gamle Aronsen, sier:

Noen ganger er det dritt.

Men det er ikke dritt hele tiden. Ronja og søsteren har hverandre, og de kan å drømme. De er faktisk skikkelig gode på akkurat det, og det hjelper når livet butter.

Den grenseløse kjærligheten mellom mennesker

Rent kulturelt har vi en tendens til å avgrense bruken av ordet kjærlighet til noe som beskriver parforhold og nære familierelasjoner. Men nestekjærligheten er så mye større, og den handler om hvordan vi møter og ser mennesker rundt oss, på skolen, i nabolaget, i oppgangen eller i gata der vi bor, og der vi jobber.

Når pappaen til Ronja og storesøsteren svikter både dem og seg selv, er de likevel ikke alene i verden. De har mennesker som ser dem, som sprer varme på hver sin måte, og som virkelig bryr seg.

En av de sterkeste scenene i filmen, beskriver det øyeblikket Aronsen trer inn i den ledige og sårt tiltrengte bestefarrollen, og samtidig markerer et tydelig skille mellom hva det betyr å bry seg OM og hva det betyr å bry seg MED. Det er et vakkert øyeblikk.