Livet æ'kke for amatører

"Forventet levealder var i 2024 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn. Dette plasserer Norge blant de landene med høyest forventet levealder i verden. Forventet levealder er et viktig mål på folkehelsen."

Kilde: FHI. Men hva betyr det, egentlig?

I min verden betyr det at de aller fleste av oss lever lenge nok til å prøve og feile, snuble, falle, få skrubbsår og stable oss på beina igjen, ikke bare én, men mange ganger i løpet av livet.

Mens de synlige sårene leges med rent vann, litt pyrisept og en plasterlapp, og noen ganger ved hjelp av litt gips, setter andre seg som skrubbsår på sjelen og dannes om til arrvev vi bærer med oss videre i livet. De aller fleste mennesker som har levd noen år, har både synlige og usynlige arr som har formet oss gjennom et langt liv. Enkelte arr gror pent, mens andre er så skjemmende at vi forsetter å skamme oss over dem lenge etter at såret har grodd.

Hva velger vi å ta med oss videre?

Fordi jeg har den jobben jeg har, får jeg jevnlig mulighet til å bli med andre på en reise bakover i tid, der den jeg snakker med, oppsummerer livet så langt, sorger og gleder, tap og gevinst, nederlag og restitusjon. Selv griper jeg meg i å tenke:

Hvor kommer du til å lande? Er det bitterheten eller takknemligheten som får overtaket til slutt?

Ingen av oss går smertefrie gjennom livet, Samtidig lever de færreste et liv uten glede. Det jeg er helt sikker på, er at det ikke er en direkte sammenheng mellom opplevd tap og smerte, og den vinklingen vil velger når vi skal beskrive livskvaliteten i det livet vi lever. En god venninne av meg vil si at dette handler om resiliens, og evnen til å trekke veksler på egne styrker når det blåser som verst.

I mitt liv har det handlet om en kombinasjon av profesjonell hjelp til å få tilstrekkelig avstand til de virkelig dårlige opplevelsene, og tilgang på vennskap og nære relasjoner som minner meg om alt det som er vakkert i livet. Summen av alt dette har gjort det relativt enkelt for meg å finne ro i en grunntone av takknemlighet til livet.

Gjennom et langt liv er vi rikelig disponert for å kjenne på det meste som finnes i et bredt følelsesregister, der ytterpunktene er nettopp bitterhet og takknemlighet. Begge er kjente følelser for de fleste av oss. Vi har også et valg: Hvem av dem vil vi gi næring i dag?

• Er vi glad for det vi fikk, eller bitter for det vi mistet?

• Er vi stolt av egen mestring, eller fokuserer vi på egne nederlag?

• Er vi glad for det vi har, eller sår fordi andre har mer?

Takknemlighet handler ikke om å legge seg under, eller å underkjenne sin egen smerte. Det handler om å verdsette det handlingsrommet vi er en del av, også under motgang, og om å se muligheter for videre utvikling.

Selv har jeg tatt et valg om å være takknemlig, ikke minst fordi jeg er så heldig at jeg fortsatt har ei hand på rattet i eget liv, og er med på å bestemme retningen, Jeg sier ikke at det er lett.