Du har aldri sett meg uten deg

"Du har aldri sett meg uten deg. På langt nær så tøff, nei." synger DumDum Boys i låta Idyll.

Selv om strofen er hentet fra en kjærlighetssang av det mer heftige slaget, beskriver den også din og min og alles hverdag, hva vi velger å dele og hva vi holder for oss selv.

Hvem er jeg når du ikke ser meg?

Det er ikke på de dårlige dagene vi søker mest oppmerksomhet. Da velger vi heller å ligge lavt, skru av lyset og senke tempoet. Kanskje bruker vi litt mindre tid foran speilet, hvis vi i det hele tatt kommer oss opp av senga.

Det kan være mange gode grunner til dårlige dager. Perioder preget av nye utfordringer og mestringsopplevelser krever også energi, så det er både sunt og viktig å sette av tid til restitusjon. Å slå av utelampa for en dag eller to, er rett og slett et godt valg, og vi vet at vi kommer sterkere tilbake.

Mer krevende er det når helsa krever sitt, og tilbaketrekningen handler om å håndtere smerte, angst, uro eller tomrom. I mørket kan følelsene få fritt utløp, uten at det angår andre enn oss selv. Vi har rett og slett ingenting å gi akkurat nå, og det siste vi vil, er å være til bry. Ikke frister det med velmente råd fra omgivelsene heller.

Når jeg ikke strekker til - som menneske

De siste dagene har vi fått mange historier om mennesker som har tatt dårlige valg, for så å "gå under jorda". Media flommer over av moraliserende ord og dirrende pekefingre, og krav om å få vite ALT. Når det ikke skjer i det tempoet deler av offentligheten krever, er karakterdrapet et faktum.

Ja, det er et viktig moralsk og etisk prinsipp å ta ansvar for egne handlinger. Og det finnes handlinger som er forkastelige og viktige å ta avstand fra, av mange årsaker.

Samtidig blir jeg ekstra bevisst mitt eget ansvar for å sortere informasjonen jeg har tilgang på, Én slik sortering handler om jeg og du, fakta og tolkning:

Sorteringsøvelsen

Hvordan sorterer vi mellom jeg og du, fakta og tolkning?

Det jeg vet (fakta):

Det har skjedd ting som ikke burde skje, og det har vært kontakt mellom mennesker som ikke burde ha forekommet. Det er grunn til å anta at flere mennesker (bevisst eller ubevisst) har valgt å se bort fra informasjon de burde hatt kjennskap til, og at de har tatt dårlige valg på bakgrunn av det. Noen av disse valgene handler om dårlig dømmekraft, andre kan være kriminelle handlinger. Uansett er det overveiende sannsynlig at valgene har gått ut over allerede sårbare mennesker. Altså: Ikke greit.

Det jeg ikke vet (tolkning):

Når noen av menneskene dette gjelder velger å holde seg borte fra offentligheten, er jeg ikke i posisjon til å vite hvorfor. Det vil i så fall være ren tolkning, om alt fra bevisst strategi, via skam og fortvilelse til alvorlig, livstruende sykdom. Dette foregår innenfor andre menneskers private sfære, og der har jeg ikke tilgang, og skal heller ikke ha det.

Den hellige alminnelige hverdagen

Heldigvis er det som brettes ut om livet til privilegerte mennesker, langt fra vår hellige alminnelige hverdag.

Eller er det det? Kan det også være slik at vi i vår egen lille boble glemmer å snu på strofen og tenke: "Jeg har aldri sett deg uten meg"? Og at vi så fort vi kjenner tilløp til friksjon mellom oss og en kollega, partner eller venn, går rett i tolkningen:

Du er jo sånn. Jeg vet hvordan du tenker.

Fakta eller tolkning?

Det er ikke lenge siden jeg fikk en kommentar om en felles bekjent og dennes prioriteringer, basert på postinger i sosiale medier over tid. Jeg visste at innleggene bare fortalte en liten del av historien, hun postet de øyeblikkene det opplevdes verdt å dele.

Jeg har venner med sykdommer de vil at ingen skal vite om, og venner med traumer som er tunge å bære. Men de har også lyse dager og glade stunder der de har mye å bidra med, og de velger selv hva de ønsker å dele med hvem.

De velger fordi de vet at ikke alle evner å romme de mørke historiene og de tunge dagene, uten samtidig å definere dem som "den syke" eller "den traumatiserte".

Jeg spurte en gang en sebra (Shel Silverstein):

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper

eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider

Eller svak med sterke sider?

Er du god med onde påfunn

eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager

eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall

eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte

og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg

en sebra om striper igjen.