Fakta er det jeg vet, tolkning er det jeg antar om hva som foregår innenfor andre menneskers private sfære. Der har jeg ikke tilgang, og skal heller ikke ha det.

Jeg tror ikke vi kommer utenom de tilfeldige møtene der folk spør om hvordan det står til, og samtidig haster videre uten å vente på svar.

Er uenigheten så stor at jeg ikke kan ivareta min profesjonalitet som coach i samtalen?

Min påstand er at vi alle er disponert for å "ordne opp" mer enn sunt er, hvis noen vi er glade i, har det vondt eller utsettes for noe ubehagelig.

Hvis vi bare leverer på andres behov og glemmer å ta vare på oss selv, vil det få helsemessige konsekvenser på sikt.

Jo mer vi brenner for temaet som står på dagsorden, jo mer tilbøyelige er vi til å gå til kamp for det vi tror på. Bevisst eller ubevisst tenker vi at vi har rett, og at de som ikke er enige med oss, tar grundig feil.

Følelsene var ekte nok, men de fortalte ikke sannheten om situasjonen jeg sto i.

Forløsningen i mitt tilfelle kom da jeg satte meg i hennes stol, og så meg selv fra et helt nytt perspektiv.

Som gode hjelpere kan vi fort falle i den fellen at vi setter mål for andre mennesker. Mål vi ser de ville ha godt av.

Uansett hva slags konflikt vi snakker om, interessekonflikt, personkonflikt eller verdikonflikt, alle har potensial i seg til å løses, eller til å låses, alt etter hvordan vi tenker og handler.