Ingen kødder med dama mi!

En av de sterkeste samtalene jeg har hatt i rollen som rådgiver, var med en mann som av yrkesmessige årsaker, og etter fast prosedyre i slike saker, varslet en kvinnelig kunde om at tjenesten hun hadde mottatt til nå, måtte opphøre. Hun forsto situasjonen og tok det pent.

Verre var det med partneren hennes. Han fant fram motorsaga og truet med å gå til aksjon mot denne mannen som hadde som jobb å effektuere vedtaket. Ingen hadde lov til å kødde med dama hans.

Historien endte heldigvis så godt som den kunne. "Min" mann kom fysisk uskadet fra hendelsen, men den satte varige spor.

Lytt til fornuften i den gales ord.

En tidligere kollega trakk flere ganger fram uttrykket "Lytt til fornuften den gales ord".

Det er lov å spørre seg hvor fornuften slutter og galskapen begynner i ei historie som sprenger så mange grenser for akseptabel atferd. Samtidig, midt inne i galskapen er det ofte en kjerne av sannhet, ekte følelser og gode intensjoner, Det er bare at disse har gått seg vill allerede før de kommer til uttrykk.

I sitt eget hode hadde mannen med motorsaga trolig et bilde av seg selv som den store beskytteren, og den som ordnet opp for kjæresten i kampen mot overmakta. Slik kan vi si at han ville vel på sitt vis, selv om virkemidlene var både emosjonelle, ukloke, uetiske, ulovlige og farlige.

Etiske dilemmaer i egen hverdag

I forrige innlegg stilte jeg spørsmålet:

Kan jeg ta på meg coachoppdrag i nære relasjoner, eller bør jeg sluse vedkommende videre til noen som kan ha en mer nøytral tilnærming?

Min påstand er at vi alle er disponert for å "ordne opp" mer enn sunt er, hvis noen vi er glade i, har det vondt eller utsettes for noe ubehagelig. Vi bruker også ofte lengre tid på å tilgi den eller de som har oppført seg dårlig mot en av våre kjære, enn den som faktisk har blitt utsatt for oppførselen.

Nettopp derfor mener jeg at vi har et personlig ansvar å ha beredskapen oppe når slike ting skjer. og drive aktiv selvregulering før vi gjør noe vi kan angre på senere. Da jeg nevnte dette for en advokat jeg kjenner, ga hun klar beskjed om at å representere noen du har en nær relasjon til, har åpenbare slagsider:

• Blanding av roller: Er det advokaten, moren, faren, partneren eller bestevennen som snakker når?

• Redusert løsningsfokus og manglende evne til overblikk: "Ingen kødder med min kjære" kan stå i veien for de gode, langsiktige løsningene

• Integriteten sås i tvil: Om du selv mener du er god til å rydde på egen hattehylle, kan motparten oppleve noe helt annet.

  
  

Gode intensjoner på avveie

Flere ganger har jeg kjent på følelsen av å være fortørnet på andres vegne lenge etter at de har lagt en sak bak seg og gått videre. Samtidig har jeg vært så bevisst på det de gangene det har skjedd, at det har blitt viktig for meg å forstå mekanismene og hvorfor de oppstår.

Jeg tror det handler om instinkter fra langt tilbake, da det å beskytte flokken sin, var helt grunnleggende for å overleve. I moderne tid har jeg døpt det om til "ingen kødder med dama mi-syndromet", for å minne meg selv om at dette er primitive reaksjoner det er viktig å regulere før de ufiltrert kommer til uttrykk i ord og handling.

Etter all sannsynlighet finnes det bedre måter å hjelpe våre nærmeste på, enn å gå i krigen for dem hver gang. Det kan til og med være slik at de vokser mer på å løse flokene på egen hånd.

Fortell meg aldri om kranglene dere har

Som tenåring fant jeg en liten historie i et blad hjemme, og den har jeg aldri glemt:

Mor og datter sitter og snakket sammen før datterens bryllup, og moren spør om hun får gi datteren et råd?

"Ja selvfølgelig! Hva slags råd er det?" spør datteren.

Moren svarer: "Fortell meg aldri om kranglene dere har."

"Hvorfor ikke?"

"Fordi du kommer til å tilgi han, men det er det ikke sikkert at jeg gjør."