Fakta er det jeg vet, tolkning er det jeg antar om hva som foregår innenfor andre menneskers private sfære. Der har jeg ikke tilgang, og skal heller ikke ha det.

Er uenigheten så stor at jeg ikke kan ivareta min profesjonalitet som coach i samtalen?

Min påstand er at vi alle er disponert for å "ordne opp" mer enn sunt er, hvis noen vi er glade i, har det vondt eller utsettes for noe ubehagelig.

Vi som jobber med folk, enten vi er coacher, rådgivere, mentorer eller noe helt annet, vil fra tid til annen stå foran etiske dilemmaer som krever at vi er ekstra våkne, og at vi rydder i roller og hatter før vi går videre.

De aller fleste gründere drives av noe som er større enn seg selv, og et ønske om å gjøre en forskjell i verden.