top of page
iStock-1307069993.jpg

Anna Karenina

  • Forfatterens bilde: Hedvig Rognerud
    Hedvig Rognerud
  • 7. mars 2012
  • 2 min lesing

Jeg har vært på teater, to og en halv time med heftig lidenskap, ulykkelig kjærlighet, umenneskelige valg og opprivende savn. Vi snakker om Leo Tolstojs "Anna Karenina" i Riksteaterets regi med en strålende, om enn noe forkjølet, Gørild Mauseth i hovedrollen. Anbefales! Åpningsreplikken "Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte." setter rammen for stykket. Publikum følger sju personer, to ulike par og et trekantforhold (Anna Karenina, hennes mann og elskeren hennes) gjennom ulike faser, oppturer og nedturer, mens egne liv passerer i revy gjennom hodet. Jeg garanterer ikke at alle i publikum hadde det slik, men jeg var neppe alene om å kjenne meg igjen i de ulike rollefigurene og fasene og tenke på hvem jeg best kunne identifisere meg med. Tolstoj var skeptisk til den romantiske kjærligheten som grunnlag for ekteskapet, han mente den over tid skapte mer sorg og skade enn lykke: "Folk som inngår ekteskap ved terningkast er klokere enn oss. Vårt system er det dårligste av alle tenkelige, hele vår bryllupsseremoni, honningmåneden, festlighetene, hele denne vekkelsen av lysten tjener bare til å ødelegge ekteskapet. Ikke en gang i ett tilfelle av hundre fører den "romantiske" kjærlighet til en lykkelig forening som varer livet ut." Jeg har tidligere anmeldt Anne Kyong Sook Øfsti's bok Kjærlighet, intimitet og samliv i ei brytningstid der hun  nesten150 år etter Tolstoj fortsatt stiller spørsmål ved "den romantiske diskurs", dvs. forestillingen om kjærlighet som forutsetning for et godt parforhold. Hjerte-smerte som tema blir nok aldri utdebattert, fordi det berører oss alle. Lyst og fornuft går sjelden i samme takt, og den du er aller mest glad i kan også gi deg de dypeste sårene. Likevel tar vi sjansen, igjen og igjen, kanskje fordi alternativet virker enda mindre fristende? Jeg overvar framføringen av en fabel for noen år siden, en fabel jeg fortsatt leter etter i skriftlig form. Det jeg husker helt klart, er den siste, avsluttende setningen: "Og fra den dag har kjærligheten vært blind, og galskapen dens trofaste følgesvenn."

Kommentarer


Øycoachen AS

Vikhagan 10

2350 Nes på Hedmarken

hedvig@oycoachen.no

+47 90 36 30 96

Veien er kort fra Helgøya
til Oslo, til resten av
Innlandet, og skal vi lenger, 
er Gardermoen bare en
drøy time unna.

  • LinkedIn
  • Facebook

Design: Avranden / 1618

bottom of page