Avmakt

Det er så stille. Den siste ukens hendelser er for store, for uhåndterlige. Vi har ikke ord, og tankene kommer ikke ut. Selv forsøker jeg å søke kunnskap, forstå sammenhenger og på en eller annen måte få satt galskapen i system. En slags rotårsaksanalyse. Hva skjer? Hvorfor? Hvilke hendelser utløser hvilke? Hva blir neste trekk? Og hvordan kan vi gjøre en forskjell uten at vi setter egne verdier på spill?  Det er akkurat som om alle aspektene i Spectre er brakt ut i det virkelige livet uten at James Bond får være med. Ondskap, intrikate nettverk, uante ressurser og intet mindre enn verdensherredømme som mål. Men altså ingen superhelt. Eller kanskje det ikke er sånn? Kanskje vi sitter på noe som er enda mer verdt? De grunnleggende elementene i demokratiet blir utsatt for stort press gjennom de angrepene vi ser, mot tilfeldige ofre i Paris, mot en tilfeldig nordmann i Syria. Vi blir redde, og med god grunn. Uttrykket "frihet, likhet og brorskap" har fransk opprinnelse, men beskriver verdier som er vesentlige i de aller fleste demokratiske stater. Retten til å ytre seg, evnen til å inkludere og viljen til å skape noe sammen. I kampen mot en felles ytre fiende, kan det være fristende å legge bånd på noe av dette særegne og åpne ved samfunnet vårt, for å redusere risikoen og skjerme våre egne.  Samtidig tenker jeg at det er akkurat det de vil, angriperne. De ønsker å gi næring til frenmmedhat, slik at vi med vår stadig økende angst og skepsis, kombinert med mer eller mindre uorganiserte motangrep fra subkulturer i det norske samfunnet, hjelper dem i rekrutteringen og radikaliseringen blant dem som i utgangspunktet var flyktninger fra de samme angriperne, men heller ikker her føler seg velkomne. De må ikke vinne den kampen. Vi må tørre å stå for noe, mene noe og og sette dette ut i handling. Det beste med dagens situasjon er faktisk at politikere og andre som tidligere scoret billige poeng med å underkjenne hverandres kompetanse og intensjoner, nå ser verdien av å samarbeide om den viktigste jobben Norge har hatt på mange år, nemlig å stå samlet om å forme ei framtid vi kan leve med.