Balansekunst

Jeg slutter aldri å forundre meg over at et nytt år hver gang utvikler seg annerledes enn det forrige, og at januar tar av i en helt annen retning enn der desember viser seg å lande. Jeg tror jeg startet januar i år med en bekymret nyve i pannen, en slik en som kommer når mennesker du bryr deg om har sine utfordringer, og som de må igjennom på sitt vis. Samtidig var jeg selv på opptur, skiturene ble mange utover våren, turfølge var lett å oppdrive, humøret lyst og både arbeidsgleden og reiselysten stor. Sommeren bød på både tøffe tak og store gleder, inkludert min aller første inntreden i mormorlandet, et land jeg umiddelbart søkte livstidsvisum til.

I høst skjedde det noe rart, rollene ble byttet om. De jeg var bekymret for i januar har tatt grep på hvert sitt vis og bygger videre på de grunnmurene de har, mens jeg for første gang på 10-12 år måtte kaste inn håndkleet og tilbringe noen uker i min egen private hule, men påfølgende intens tankevirksomhet:  Hva skjedde? Hvorfor havnet jeg her nå? Burde jeg tatt signalene før? Hvordan bli frisk i en fei? (Tålmodighet har aldri vært min sterke side, så dette ble en øvelse i seg selv..) Og ikke minst, hvordan unngå at det skjer igjen?

Hele dette året har jeg hatt en kommentardialog med mormor der gjennomgangstemaet har vært balanse. Vi har begge funnet ut at det meste i livet faktisk handler om balanse. I ryddejobben min begynte jeg der, og etter en enkel situasjonsanalyse har jeg valgt tre typer balanse jeg skal fokusere på i 2013:

1. Balanse mellom jobb og fritid (uansett hvor morsom jobben er, og hvor mange muligheter det er å gripe tak i og utvikle videre ...)

2. Balanse mellom ekstrovert og introvert, eller mellom kontakt med mennesker og tid for meg selv (uansett hvor mye jeg setter pris på menneskene i livet mitt, eller kanskje nettopp derfor, er dette balansepunktet viktig...).

3. Balanse mellom handlingsrom og tilhørighet, som er to av folkehelsens 5 om dagen. 

Tåkeheimen lettet fra øynene mine i midten av desember, og jeg rakk innom jobben igjen akkurat lenge nok før jul til å oppdage at jeg gleder meg til det nye året, og til å jobbe med dyktige og gode kolleger, spennende prosjekter og ivrige kunder.

Jeg gleder meg også til flotte fellesopplevelser med venner og familie både i nærmiljøet og på kortere eller lengre reiser, og til stille stunder med ny leselampe, de 4 bøkene jeg fikk til jul (se bokkryggpoesi) og flere til, og til skiturer på gnistrende føre i strålende solskinn. Husket jeg å nevne strikketøyet?

Dessuten gleder jeg meg til å være til nytte og hjelp i de flokkene jeg er en del av, enten det er familie, kolleger, interessegrupper eller andre, i trygg forvissning om at når jeg ikke har kapasitet, fordi jeg trenger et større handlingsrom for meg selv en periode, vil det bli respektert.

Alternativ bokryggpoesi kan også være:

Tjenestepiken som forsvant:

Jeg nekter, når himmelen faller ned. Frisk nok for livet!

Og så vil jeg fortsette å skrive, for det gir meg energi og glede.

Sånn, da har jeg visualisert det nye året, som helt sikkert kommer til å by på noen overraskelser i tillegg, overraskelser jeg ikke har hatt fantasi til å tenke på en gang, både lyse og mørke.  Jeg er uansett forberedt. 2013, here I come!