Borte, bø!

Middagen er inntatt, de voksne har funnet seg godt til rette i hver sin lenestol, tilfreds med dagen og maten.  Litjmor krysser målrettet stuegolvet med begge hendene i fast grep rundt Moi blir borte bø.  Hun har blitt bokklubbmedlem, og fått en ny venn i Moi. Det er flere bøker i serien, men denne boka har gått rett hjem og har vært gjenstand for høytlesning minst ti ganger allerede denne søndagen, Nå signaliserer mor og far hviletid, men mormor kanskje? Mormor, som gjerne utnytter besøkshelga med litjmor til fulle,  foreslår et par andre bøker som ligger tilgjengelig på stuebordet, men nei, her er det to ting som gjelder: Mormorfang og "Moi blir borte bø". En gang, to ganger og enda et par ganger til. På tross av at repetisjon ikke er denne mormorens sterkeste side, varmes mormorhjertet av litjmors leselyst, Hun ser allerede for seg trivelige kveldsstunder med høytlesninger, eventyr og samtaler om boka på sengekanten i mange år framover. Barn som blir glad i bøkenes verden, har tilgang til et helt skattkammer av opplevelser, fra alle verdenshjørner og med et hav av innhold. Det åpner for muligheter, fantasi og læring, og det beste av alt er at det aldri tar slutt.  Jeg husker godt da jeg leste høyt fra Harun og historienes Hav (Salman Rushdie) for egne skolebarn, Noen kapitler var så skumle at jeg måtte lese 2-3 i slengen for at det skulle være trygt å legge boka fra seg og slå av lyset på soverommet. Jeg husker sjuåringen som nylig hadde knekt lesekoden, hun kom opp i senga en morgen med bok i hånda og forkynte: "I dag er det jeg som skal lese for deg." Og jeg husker tenåringen som ringte hjem for å si: "Det er så tomt her. Jeg er akkurat ferdig med boka mi, og jeg ville ikke at den skulle slutte."  Kanskje ikke rart at noen av de beste leseopplevelsene jeg har hatt, handler nettopp og kjærlighet til bøker og til de gode historiene. I flere Carlos Ruiz Zafons bøker (blant annet Vindens skygge og Himmelens fange) spinner handlingen rundt et bokantikvariat i Barcelona og livet til menneskene som har tilknytning dit. Harun reiser til Historiens hav for å få tilbake de gode historiene som faren pleide å fortelle, men oppdager at historiehavet er i ferd med å bli forgiftet, mens Boktyven (Markus Zusak) handler om ei lita jente som stjeler ei røykskadet  bok fra et bokbål i Hitler-Tyskland. Den som er glad i bøker, trenger aldri være alene. Dessuten: Bøker, kunnskap, demokrati og ytringsfrihet henger tett sammen.  Den skal tidlig krøkes, og om starten er 50 repetisjoner av Moi blir borte bø, ja så er det verdt hvert minutt.