Dørstokkmila

Det er søndag, sola skinner og alle ting tilsier at det er optimale forhold i skiløypa her på fjellet. Til alt overmål satt jeg på skihytta forrige søndag og hevdet at de 5 obligatoriske kilometerne begynte å bli litt puslete, og at jeg var klar for nye utfordringer resten av sesongen. Det jeg ikke hadde tatt høyde for, er at jeg har turfølge som stort sett tar meg på alvor, og som i dag stilte til frokost med nytt løypekart og planer om 15 kilometer og nistepakke. Hvorfor kjenner jeg da motstand? Det er verken form eller helse som stopper meg, det er mer alt det andre som foregår i hodet samtidig. Sofaen lokker fristende, mens oppvasken fra i går skriker etter oppmerksomhet på kjøkkenet. Og hva med den fagboka jeg snart burde lest ferdig?  Men aller mest handler det om at jeg akkurat nå trives utmerket med pc'n og tekoppen min, og jeg kjenner at jeg har stor forståelse for Mma Ramotswes (Damenes detektivbyrå nr 1) livsanskuelse: "There is no problem so big that it can't be solved over a big cup of Rooibos tea." Det aner meg at den begrunnelsen ikke blir ansett som god nok for å bli hjemme i sofaen, så tur blir det nok uansett.. Når det gjelder  å overkomme den berømmelige dørstokkmila, har jeg erfart at noen strategier fungerer bedre enn andre. Her er mine topp 3 strategier for å passere dørstokken:

1. Allier deg med noen andre som også vil ut (og som ikke gir opp).

2. Minn deg selv på hvorfor det er viktig for deg, og hva det er du du liker med det.

3. Se for deg resultatet eller kjenn på den gode følelsen av frisk luft og bevegelse, eller den å nyte sofaen etterpå, sliten, mett og fornøyd.

_______________

Puh... hjemme igjen, grundig lurt av kartet (det viste seg at runden var på 2 mil) varm i fjeset, godt sliten og usedvanlig klar for middag. Dessuten ganske stolt av meg sjøl fordi akkurat jeg faktisk har gått 20 km på ski i dag, det er år siden sist... Planlegging er ikke alltid min sterkeste side, så jeg er også godt fornøyd med at jeg faktisk tok med niste, en velfylt Kosinus-mateske reddet meg fra blodsukkerfall halvveis i runden, trolig med påfølgende humørsvingninger og dårlig turopplevelse. Hvordan går du til angrep på dørstokkmila? Hva fungerer for deg?