En kropp å trives med, eller et liv å ha det bra i?

Rolig helg, tid til å fordype seg i lokalavisen hjemme hos opphavet. Ine Wigernæs, avtroppende styreleder for Ridderrennet,  snakker om helsebringende hverdagsgleder. Dette er interessant lesning:

..mine forfedre.. måtte holde seg friske, slik at de orket å hogge ved til å dyrke jorda - manuelt. Nå som alt er er så mekanisert, blir kroppen for mange et utstillingsvindu, bare noe som andre skal se på og beundre eller forakte."

"Det er en grense der ute et sted. Den grensen går kanskje ved ensomheten, spesifikke treningsprogrammer, jag etter effektivitet, mest forbrenning..."

"Det er mer skummelt for helsa å være ensom enn å veie fem kilo for mye."

Setningene er plukket fra et fleresiders intervju i Oppland Arbeiderblad 4. januar.  Tema for intervjuet er livsstyrketrening, og livsstyrke er slik jeg forstår det en god balanse mellom fysisk og psykisk helse, der fysisk aktivitet settes inn i en større, helhetlig sammenheng.

Grunnsetningen er: Hva er viktigst for deg? Så svarer du kanskje: kona, familien, ungene. Men oppfølgingsspørsmålet er: Hva bruker du tida på? Hvis du har sagt at kona og ungene betyr mest for deg, men du bare bruker en halvtime på dem i døgnet, samtidig som du bruker fire timer på å gå på ski, da har du et sprik. ...Dette spriket kan også være en kime til dårlig helse, fordi du går på akkord med det du tror på."

Jeg synes stadig jeg møter dette paradokset, både hos meg selv og hos andre. Vi vet hva (eller hvem) vi ikke ønsker å leve uten, men valg og prioriteringer trekker stadig i andre retninger. Det er så mange mål å strekke seg etter, så mange idealer å leve opp til, og januar er måneden da alle forsetter står i full blomst. Noen av dem er flyktige isroser som smelter når snøen går, andre er mer langsiktige og  handler om å komme seg opp og fram, og vinne over seg selv og/eller andre, med god hjelp fra vekter, pulsklokker eller for den del, evalueringssystemer og prestasjonskrav på jobben. Hva er det vi egentlig holder på med når gleden over en kveldstur i blåtimen og et snøfnugg på nesetippen blir borte, enten fordi vi har det så travelt at vi ikke kommer oss ut, mangler tiltaket, eller motsatt: fordi vi halser avgårde for å brenne kalorier? Når unger eller kjæreste blir en belastning fordi de ikke går fort nok? Livsstyrke er, slik jeg ser det, evnen til nettopp å glede seg, over det vi har, over tilhørighet, frisk luft, små øyeblikk, en kropp som virker, ulike turmuligheter, fritid, variert kosthold, god søvn, mestring, framskritt, lek og felles opplevelser. Helsebringende hverdagsgleder handler om å investere i framtida, ikke i et utstillingsvindu. Øverst på lista over norske folkesykdommer kommer lidelser som ensomhet, stress og bitterhet, mens overvekt må ta til takke med en plass litt lengre ned på lista. Tror jeg, da. Og så tror jeg på livsstyrketrening.