Er du åndelig?

Er du åndelig? "Hmm.. " ville jeg ha tenkt om et slikt spørsmål, "det er jeg slett ikke, jordnær og realistisk derimot, der har du meg." Eller kanskje ikke. Det handler om hva vi legger i ordet åndelig. De mer religiøse anfektelsene mine la jeg bort  kort tid etter en ektefølt konfirmasjon, og etter den tid har jeg valgt å kalle meg humanetiker. Ikke fordi jeg mener at andre tar feil og jeg har rett, men fordi jeg forfekter retten til å tvile, og en respekt for de mange ulike retningene for tvil og tro i verden.  Likevel tror jeg at verden rommer mer enn vi aner, og at ikke alt vi opplever kan forklares ut fra et logisk tenkesett. I kveld for eksempel, har jeg sjekket inn på Nidaros Pilgrimsgård, et alternativt overnattingssted i Trondheim, primært valgt  ut fra pris og beliggenhet. Allerede i yttergangen kjenner jeg på en indre og ytre ro, en slags huslig mindfullness som står sterk kontrast til den rastløse hotellromfølelsen jeg vanligvis har når jeg er på farten. Ingen hjemme, nøkkelen i konvolutt i gangen, og likevel føler jeg meg velkommen.  Jeg har opplevd dette en gang før, på Lia gård i Sør-Østerdal. Alt er stille og behagelig avstemt. Og det kjennes viktig ut. Riktig også, for det denne følelsen forteller meg, er at det er helt vesentlig å stoppe opp en gang i blant. Være til stede, puste, og kjenne etter. Tenke litt dypere på hva jeg holder på med. Livet handler om mer enn å rekke avtaler. Odd Børretzen formidler mye av det samme i strofen: "Jeg elsker å seile og seiler så sakte jeg kan, for turen er slutt når jeg kommer til land." Og jeg sitter på sengekanten og tenker at kanskje er jeg litt åndelig likevel. Og at jeg vil våkne i morgen tidlig med en helt annen indre balanse enn om jeg hadde valgt et vanlig hotell.