Et levende møte med Ethos, Logos, Patos og Kairos
- Hedvig Rognerud
- 31. okt. 2019
- 3 min lesing
Høres det helt gresk ut? Ja da er du på rett spor! Vel hjemme sofaen, i en tilstand i krysningspunktet mellom høy og sliten, er hjernen fortsatt i aktiv sorteringsproses etter to intense dager på kurs i presentasjonsteknikk. Den bearbeider ny innsikt og setter samtidig sammen gammel kunnskap på nye måter. "Alle historier bør inneholde elementer av ethos, logos, patos og kairos" sier kursholder Nils fra Talerlisten, og sammenligner prosessen fram mot en god miks og et vellykket resultat med vektingen av de ulike ingrediensene i en kakeoppskrift. "Fortsatt helt gresk" svarer du? Ja, nettopp! Ordet etikk kommer fra det greske ordet ethos, som i denne sammenhengen kan oversettes til "troverdighet". Hvilken rett har du til å fortelle denne historien? Tror vi på det du sier? Vekker du tillit? Vet du hva du snakker om? Alle disse spørsmålene er knyttet til historiens og historiefortellerens troverdighet, og opplevd troverdighet er en grunnleggende forutsetning for å få med seg lytterne, leserne eller tilhørerne videre med på reisen. Jeg er akkurat ferdig med lydboka Else går til psykolog av Else Kåss Furuseth (Anbefales!) der hun blant annet stiller spørsmålstegn ved troverdigheten til kjendiser som blogger om rød-løper-angst, fordi hun tenker de tar for lett på angst-ordet, og tross alt har fikset ganske mye i livet sitt, siden de nå har kommet i nærkontakt med den røde løperen. Logos har vi også tatt med fra Hellas og inn i det norske språket gjennom logikken, det faktabaserte eller rasjonelle. Hva har vi å fortelle som er faktabasert, reelt eller konkret? Visste du forresten at den greske filosofen Aristoteles (født 384 f. kr.), regnes som grunnleggeren av logikken, definert som "læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig"? Kilde: Wikipedia. Å dokumentere kunnskap er ofte viktig for å få med seg deler av forsamlingen, og det bygger også opp under troverdigheten i fortellingen din. I "Else går til psykolog" får ordet "patetisk" stor plass, og blir gjenstand for mange interessante diskusjoner rundt hva som kan oppleves patetisk og hvorfor. Selve ordet kommer fra patos og handler om følelser. Historier og egenopplevde episoder fortalt med innlevelse, vekker patos hos tilhørerne. De tar selv ansvar for å mane fram sine egne bilder, og finner personlige knagger å henge fortellingen din på. Lukter, smaker, farger og lyder setter også minnene i sving, og minner og følelser henger svært tett sammen hos de aller fleste av oss. Helt ærlig, jeg kjente både ethos, logos og patos før, mens kairos derimot, er et nytt og meningsfylt bekjentskap. I følge Store Norske Leksikon handler kairos "om det å «gripe øyeblikket» for å komme med rett ord til rett tid. Begrepet er særlig sentralt når det gjelder viktige politiske øyeblikk og taler." Hvem snakker du til? Hva kjennetegner deres situasjon i øyeblikket? Og er ditt budskap dagsaktuelt? For ikke lenge siden var jeg ute på oppdrag hos en kunde jeg ikke kjente, og der bestillingen hadde kommet via Fjellcoachen. Jeg spurte hvorfor de valgte nettopp meg, og svaret handlet om kairos (selv om jeg enda ikke hadde lært ordet): "Det siste innlegget ditt traff oss på et område vi står midt oppe i akkurat nå." Nå står ingrediensene i rekke og rad på bordet, fire i tallet, og det er opp til deg, og til meg, å blande dem til vår personlige kakeoppskrift. Hvordan resultatet skal måles? Mitt forslag er å følge den viktigste anbefaling av alle jeg fikk i løpet av disse to dagene: Husk at budskapet ikke skal nå ut, det skal nå inn!

Gode kursopplevelser forsterkes av omgivelsene, og sammen gir de rom for refleksjon.
Comments