Gjøre ting rett eller gjøre de rette tingene?

Det er flom i fjellregionen, noen veier er stengt for en dag eller to for å unngå unødig belastning, andre har reist med vannmassene og er stengt på ubestemt tid. Jorder er forandret til innsjøer, og parkeringsplasser et eldorado for barn som elsker å hoppe i søledammer. Sindige som vi er i denne delen av landet, stenger vi slike bagateller ute og fortsetter ufortrødent med det vi holder på med og kjører nødvendige omveier for å holde avtaler og delta i møter.

I ettermiddag nådde noen av oss et metningspunkt. Jeg hadde akkurat ankommet en kunde for å diskutere strategi og framtidige veivalg (planlagt møte) da bekken gjennom eiendommen fant det for godt å velge nye veier og samtidig melde umiddelbart navneskifte  fra bekk til elv. I valget som oppsto mellom å diskutere veivalg med elva eller med meg så jeg plutselig på verten hvor vanskelig det er for et godt oppdratt menneske å bryte ei inngått avtale. Jeg bekreftet det riktige (og selvfølgelige) i å utsette møtet, og dro hjem.

Opplevelsen fikk meg til å reflektere over hvor mye av oppdragelsen vår som handler om å gjøre ting rett, oppføre oss høflig, holde avtaler, være gode samfunnsborgere og ellers holde oss innenfor ramma for skikk og bruk. Kjempefine verdier på sett og vis, og viktige kjøreregler i samspill med andre mennesker.  Men noen ganger handler det ikke om å gjøre ting rett, men å gjøre de rette tingene.

Som mor til to i brytningen mellom barn og ungdom, stakk jeg en gang innom ei venninne for å hente noe på vei hjem fra jobb. Vi sto litt og pratet om løst og fast i entreen hennes, og i det jeg var på tur ut hørte jeg henne si: "Vi sees på foreldremøte i kveld!" 

"Foreldremøte?? Har ikke hørt noe om det?" Vel hjemme var det en rimelig morsk mamma som konfronterte en av de håpefulle med viktigheten av å levere lapper og gi beskjeder, ja, jeg tror også den andre av de to ble dratt inn i dragsuget av opphavets vrede. Tolvåringen senket blikket, før hun løftet det igjen, søkte øynene mine og svarte rolig: "Du har vært så mye borte i det siste, jeg tenkte du kunne være hjemme i kveld."

Det var ingen flom den kvelden, likevel kjente jeg at skikk og bruk der og da kunne seile sin egen sjø, det fantes noe som var viktigere...