Har du et bullshit-filter?

"Jeg har et velutviklet bullshit-filter jeg har god nytte av."

Vi var en liten gjeng blant flere som møttes på et arrangement der få kjente hverandre fra før, og nå sto vi på utsiden av lokalet og trakk inn klar høstluft. Hun som snakket om sitt personlige bullshit-filter, hadde jeg ikke møtt før, men hun virket ok. Nå, fire år senere, har vi to utviklet et rikt vennskap, og jeg ser ikke bort fra at akkurat den setningen kan ha vært utslagsgivende for ønsket om å bli bedre kjent.

Hva består et bullshit-filter egentlig av?

Denne høstkvelden hørte jeg uttrykket for første gang, og forsto intuitivt at det samme gjelder meg.

J

eg får høre iblant at jeg er skummel fordi jeg kan se rett gjennom folk. Det er faktisk ikke sant, men jeg forstår hva de som spøker med meg om dette, mener. Det de beskriver, er bullshit-filteret mitt:

• Jeg er trent på å ta inn stemningen i et rom, og jeg leser tilstand og atferd mer enn jeg lytter til ord.

• Selv om jeg tror på folk, vet jeg også at de fleste av oss er gode på å presentere valgte sannheter og justerte versjoner av situasjoner vi står i, og hvordan vi har havnet der vi er.

• Jeg er ikke redd for å snakke om elefanten i rommet (selvfølgelig med visse unntak, noen ganger kan også jeg være redd for at den kan gjøre enda mer ugagn med flombelysning på).

• Jeg gjenkjenner og adresserer motsigelser og og sirkelreferanser når jeg snakker med folk.

• Jeg aksepterer ikke alltid svar av typen "Det er ingenting" eller "Ja det går bra", spesielt ikke hvis kroppsspråk og øyne sender et annet budskap enn ordene som formidles.

• Det er lenge siden jeg innså at noen er hyggelige mot meg og deg av godhet, mens andre deler ut ros og oppmerksomhet av strategiske grunner. De vil ha noe tilbake, noe de kan dra nytte av.

• Jeg velger å tro at de aller fleste vil vel på sitt vis, men at det også finnes (u)hederlige unntak.

Hva kan vi bruke filteret til?

Aller først tenker jeg at vi alle orienterer oss i verden med formål å skape oss et godt liv, og at omgivelsene er viktige premissleverandører for om vi får det til. Det gjør at de fleste av oss tar strategiske valg for å finne en posisjon i fellesskapet vi kan leve godt med, og det er helt fint.

Den viktige sorteringen er om den posisjoneringen ofte går ut over andre, og om de vi har med å gjøre, vet det, men likevel fortsetter. Når de valgte sannhetene settes i system, ender de opp som bullshit. Denne type bullshit er det både nyttig og viktig for oss å kjenne igjen og adressere. Et nærliggende eksempel på akkurat det, er den pågående valgkampen i USA, men det samme skjer daglig i mindre format overalt rundt oss. Vi må bare velge om vi vil se det, og hvordan vi ønsker å forholde oss.

Vi kan også bruke filteret til å fange opp de som hevder at alt er fint og at de har det bra, mens sorg, savn og ensomhet har flyttet inn på innsiden, og er i ferd meg å slå rot der. Da har vi mulighet til å strekke ut ei hånd og spørre hvordan den andre egentlig har det.

Når noen ikke snakker sant, betyr det ikke alltid at de lyver.

Det kan like gjerne være at de ikke orker å forholde seg til en grell virkelighet. I slike tilfeller kan ulike varianter av omsorg gjøre verden litt mindre uhåndterlig, fordi vi har brukt vårt eget bullshit-filter konstruktivt, og sett mennesket bak masken.