Har du husket å være redd i dag?

Det er midt på natta og oktober måned. Jeg våkner av sterke lynglimt og påfølgende torden rett utenfor soveromsvinduet. Gjennom hele uka er jeg gjennom ulike medier foret med artikler og reportasjer om ekstreme grupper, terror, overgrep mot uskyldige, ebola-smitte og spredningsfare.

En av disse kveldene tenkte jeg, mer eller mindre bevisst, at kanskje jeg skulle avslutte  med reklamepausen før jeg slo av tv, rett og slett for å få litt motvekt. Der møtte jeg Jordans detaljerte beskrivelse av bakterienes livlige  mikrosamfunn i min egen godt brukte tannbørste

.

Enda har jeg ikke kommet til risikoen knyttet til nærkontakt med rå kylling og min egen uro når jeg registrerer at statsbudsjettet legget opp til økt polarisering mellom ulike lag i samfunnet vårt, en retning som får meg til å tenke på en nitimekommentar fra Else Michelet på nittitallet (framsagt med brodd, om du skulle være i tvil):

"Det er bedre å være lykkelig og rik enn fattig og syk." 

Vi fores daglig med angstfremmende informasjon, noen ganger på grensen til propaganda, av typen "vi og dem", "de (f.eks.smittekildene, eller ekstremistene) finnes overalt" og "du kan aldri være helt trygg".

Noen grupper er mer sårbare enn andre. Nybakte foreldre blir nærmest overfalt av reklamekampanjer, blogginnlegg og "fagstoff" som omhandler hvordan du kan gi den vesle en tryggest mulig oppvekst, for eksempel ved aldri å la sko gå i arv. Alt dette gir tilstrekkelig fôr til angsten slik at kjøpeviljen går opp, enten kjøpekraften er der eller ikke. Vi vil jo det beste for barna våre, vil vi ikke? En av de tydeligste stemmene som påviser sammenhengen mellom skremselspropaganda og irrasjonell atferd, er filmskapere Michael Moore. I Bowling for Columbine beskriver han ulikheter mellom USA og Canada i våpenkultur.  Sitat Wikipedia:

"Moore forsøker videre å vise at den intense frykten som han mener mange amerikanere føler, er et større problem for det amerikanske samfunnet enn våpnene i seg selv. Det amerikanske samfunnet er nemlig, slik Moore beskriver det, grepet av en voldsom og irrasjonell frykt for ting det ikke er nødvendig å være redde for."

Jeg mener ikke at vi skal slutte å være redd. Vi er født med en naturlig beredskap som skal beskytte oss mot farer og angrep.

Men det er viktig å være klar over at det ligger et utrolig maktpotensial i det å spre angst, et potensial til å kue, forme og dirigere mennesker i en ønsket retning. I alle år har vi levd med risiki og muligheter som naturlige deler av oppveksten og hverdagslivet vårt, og lært oss å balansere mellom disse. Faren med massiv mediepåvirkning, er at den skaper ubalanse inni hodene våre. 

Angsten fortrenger den naturlige dømmekraften, noe som igjen påvirker livskvaliteten. Dette gjelder ikke bare oss, det gjelder også "dem", de har det på samme måten.  Derfor er det farlig å legge opp til et samfunn med økt polarisering, og et mediebilde som i all hovedsak fokuserer på trusler mot liv og helse. Det forrykker dømmekraften vår. Men litt av angsten ønsker jeg å beholde, denne uroen som får meg til å sitte en sein nattetime og skrive ned tankenene mine. Værgudene har jeg respekt for, og jeg liker ikke tordenvær i oktober.