Hersketeknikker 30 år etter

Jeg møtte henne på 80-tallet, og lyttet. Det var umulig å være i samme rom som Berit Ås uten å lytte. Hun var et fyrverkeri, og jeg lot meg bergta av både framføring og logikk. Kilde: www.arbeidsmiljo.no: "Berit Ås, tidligere professor i sosialpsykologi, identifiserte allerede på slutten av 70-tallet fem kjente hersketeknikker.  Teknikkene benyttes i politikken, i organisasjons- og arbeidslivet. For det meste av menn overfor kvinner. Usynliggjøring:  Har du noen gang opplevd ikke å bli sett av møteleder når du ønsker å ta ordet, eller ikke blitt referert, at ingen kommenterer eller følger opp det du sier. Det er ubehagelig å snakke med personer som gir liten respons, de gjør oss usikre, vi vet ikke hvor vi har dem, vi vet ikke om vi når fram i det hele tatt. Det å overse, overhøre og "glemme" er en effektiv måte å hindre deltagelse på. Latterliggjøring:  - Men det kan du da ikke mene, lille venn .., etterfulgt av en lettere oppgitt latter. - Ethvert fornuftig menneske vet jo at det der er feil .... Dermed er den debatten avsluttet. Dersom ingen sier vedkommende imot, gir vi signal om at vi godtar den slags opptreden. Tilbakeholdelse av informasjon:  Viktige avgjørelser tas ofte i uformelle fora. Det kan være i en bar, i badstua eller kanskje på golfbanen. Da er det Kjappfotkameratene eller Gutteklubben Grei som tar styringa. Det er ikke alltid like enkelt for kvinner å få innpass. Eller du blir ikke invitert til møter som har betydning for arbeidet ditt. Det er en velegnet metode for å skape usikkerhet. Å holde tilbake informasjon er en effektiv måte å holde folk kunnskaps- og maktesløse på. Dobbeltstraff:  Jobber du for mye, går det utover familien, jobber du for lite, går det utover jobben din. Tar du ut et år i svangerskapspermisjon, koster du firmaet penger, gjør du det ikke, tenker du kun på karrieren din og ikke på barnet og familien. Har du et rotete skrivebord, er du ikke i stand til å organisere arbeidet, har du et ryddig skrivebord derimot, har du for lite å gjøre. Samme hva du gjør, like galt er det. Påføre skyld og skam:  Å påføre kvinner dårlig samvittighet og følelse av utilstrekkelighet er ikke vanskelig. Kvinner har gjerne dårlig samvittighet overfor familien hvor barna skal ha sitt i tillegg til mannen, den eldre generasjon, sjef, arbeidskolleger og venner. Fritiden skal organseres, slik at først og fremst mann og barn får tilfredsstilt sine behov. Kvinner som blir utsatt for fornedring og overgrep får ofte selv skylden for det som har skjedd: Hun ba jo nærmest om det ... Resultatet er at den som blir påført skyld, legger skylden på seg selv. " Et spennende år i tett dialog med 50 kvinnelige gründere har fått meg til å tenke på Berit Ås igjen. Hvor er vi 30-40 år etter at hun identifiserte de 5 hersketeknikkene? Er definisjonen fortsatt gjeldende, og teknikkene aktivt i bruk? Brukes de alltid av menn mot kvinner, eller går det begge veier? Ellers går skillet mellom andre grupper enn kjønn, for eksempel  mellom grupper av ulik etnisk bakgrunn? Brukes de mer i enkelte sosiale lag enn i andre? Vår kulturforståelse er konstant i endring, og hvordan hersketeknikker blir brukt, påvirkes av disse endringene. Jeg har oppdaget ei bok jeg har lyst til å lese: Slå tilbake, selvforsvar mot hersketeknikker, utgitt 2010 og skrevet av retorikeren Elaine Bergquist (Hun har senere skiftet navn til Elaine Eksvärd). Temaet er med andre ord fortsatt på dagsorden. Sitat Dagsavisen: "Jeg takker Berit Ås i forordet. Hun har et kjønnsperspektiv på  hersketeknikken, mens jeg har et mer retorisk perspektiv. Dette er en  håndbok i hvordan du kan slå tilbake mot hersketeknikk uten at det  blir et stygt oppgjør, sier Bergkvist." Hvordan er din opplevelse av hersketeknikker anno 2012? Hva er annerledes nå? Er det noe som er annerledes?