Honesty boxes

På den samme Tysklandsturen jeg skrev om i forrige innlegg, ble jeg kjent med en skotsk kvinne. Vi fant fort ut at vi hadde mange felles referanser. Hun jobbet på et lite lokalsykehus som til stadighet må forsvare sin eksistens opp mot større sentrale enheter, og beskrev ei skotsk landbygd der landbruket går gjennom ei betydelig strukturendring, ei omstilling som har gått over flere år. Hun illustrerte denne forandringen gjennom å fortelle at det nå var stadig større avstand mellom hver "honesty box" langs landeveiene.  "Honesty boxes??" gjentok jeg, og ba om nærmere forklaring. Den kom, og var så åpenbar at jeg burde forstått uttrykket med en gang. En honesty box er ei bu der gårdbrukerne legger ut egg og grønnsaker fra egen produksjon, og baserer seg på at hederlige kjøpere legger igjen penger tilsvarende de varene de tar ut. Men "honesty"prinsippet fungerer ikke like godt som før. Senere samme uka kom jeg i prat med noen gårdbrukere om verdien av kortreist mat. Vi kom snart til enighet om at verdien av det ureiste og sporbare, sett utenfra, øker til et visst punkt, og det er til maten i tillegg viser seg å ha et navn og en identitet. Da snur mentaliteten, litt som da  Ingrid Bjørnhovd sang "Maten min har sett meg i øynene, og verden ble ikke den samme." Begge historiene viser av avstanden mellom primærnæring og resten av samfunnet øker. Mat er noe vi kommer i kontakt med via butikkkjeder, godt emballert og anonymisert i forhold til opprinnelse og identitet, og i vår del av verden har vi i tillegg mulighet til å velge de beste stykkene. Selv vokste jeg opp på en gård der husdyrholdet (med unntak av noen få gris)  ble avviklet før jeg ble født, men far var fortsatt jeger. Foreldrene mine formidlet tydelige verdier knyttet til at ingenting av det som ble høstet eller jaktet skulle gå til spille, og at tilgangen på denne type ressurser skulle behandles med respekt. Økologisk produksjon, ren mat og kortreist mat er ja-ord i Norge i dag. Likevel tenker jeg at hvis produsentene som står for denne maten, skal fortsette å bidra til smaksmangfold og til at vi  får muligheten til å ta vare på helsa vår gjennom sunn og riktig ernæring, må vi også vise oppriktig og positiv interesse for rammevilkårene og hverdagen til denne yrkesgruppa. Det handler ikke om en vanlig jobb, det handler om en livsstil, lange arbeidsdager og naturgitte svingninger, om dyrevelferd, ideologi og en solid porsjon engasjement. Kanskje det er på tide å bygge flere kunnskapsbruer mellom to verdener i stedet for å påpeke og forsterke ulikhetene. Jeg tror nemlig at økonomi bare er en av grunnene til at stadig flere gårdsbruk går ut av vanlig drift. Det handler også om hvilken status gardbrukeryrket har, om kulturforskjeller og om miljø og nettverk rundt dagens bonde etter hvert som kollegene forsvinner.